Hit IT

Jeg har nettopp sett den nye IT på kino, og er glad jeg så den på kino, for jeg er ikke sikker på om jeg hadde orket å se den på TV.

For å si det kort: Filmen irriterte med i starten, det gikk så tregt, men filmen kom seg betraktelig underveis, og ble til slutt ganske bra.

Bilderesultat for IT 2017 movie

Jeg har selvfølgelig tenkt å sammenligne den med 1990-versjonen. Den var heller ikke er noe mesterverk, men var særlig god på to ting: Å skildre vennskapet mellom outsiderungene, og klovnen Pennywise.

Bilderesultat for IT 2017 movie

Goonies var bra.

Det er jo særlig delen med ungene som er bra i 1990-versjonen, mens delen der de er voksne, er litt langdryg. Pennywise er gøy så lenge han er Pennywise, men mot avslutningen av filmen blir det litt teit. Der er nyversjonen faktisk bedre.

For å ta det jeg ikke likte med filmen først:

Ungene er kjedelige og stereotypiske. Jeg ble ikke imponert over skuespillerprestasjonene, og karakterene er pappfigurer. Ikke sånn at det ødela filmen, men det irriterte meg.

Bilderesultat for IT 2017 movie

Alle ungene som pleier å være med i film, er med her.

Klovnen Pennywise minner om en tilbakestående påskehare. Greit at de ikke vil kopiere den kreative hedonisten til Tim Curry, men å gjøre ham til en lallende åndspygme ble bare teit. Skummel er han heller ikke. Han har bare det knurretrikset og det trikset med de hylende tennene.

Bilderesultat for IT 2017 movie

Jeg kan knytte skolissene mine selv.

Og så det jeg likte:

Pennywise forbedrer seg utover filmen. Vi får se mer av ham som klovn etter hvert, og det fungerer bedre. Han forblir riktignok et skuffende uinteressant monster, men avslutningen av filmen er ikke så verst (en stor forbedring fra 1990-versjonen).

Tempoet i filmen er bra. De tar seg sånn passe tid, så selv om karakterene er litt uinteressante, så blir det en grei historie. Filmen varer i 2 timer og 15 min, uten å bli langdryg. Det er godt gjort.

Bilderesultat for IT 2017 movie

Jeg husker ikke alt fra 1990-versjonen, men jeg synes at det videre temaet kommer tydeligere fram i nyversjonen, uten at de mater det inn med teskje. Det tok f. eks. en stund før jeg koblet at alle ungene på ulike vis ble holdt unna samfunnet; noen av sine egne foreldre, som prøvde å holde dem innendørs på ulike måter, andre av samfunnet selv (en av dem hadde ingen venner, en annen ble holdt utenfor pga rasisme). Er dette fordi foreldrene selv har gjort koblingen som ene ungen har, om at mange unger forsvinner i sykluser på 27 år?

Bilderesultat for IT 2017 movie

Vi må bare gjette nøyaktig hvor mye de voksne i samfunnet vet om dette. Det er uansett en kunnskap de vil holde unna ungene, og som de ikke har tenkt å gjøre noe med.

De voksnes motvilje mot å gripe inn er et viktig tema. Det blir tydelig i ene mobbesekvensen, hvor den ene gutten blir mishandlet på åpen gate av tre større ungdommer. En bil kjører sakte forbi, de to voksne i bilen ser og skjønner hva som foregår, men kjører videre. De voksne er ubrukelige, så ungene må ordne opp selv.

Så da må de møte sin frykt, på samme måte som samfunnet nekter å ta et oppgjør med det de selv frykter. Dette funket bra.

Bilderesultat for IT 2017 movie

PS: Om skuespillet i filmen ikke er all verden, så er castingen bra. De 15 år gamle bøllene ser faktisk ut som de er 15 år gamle. Jeg har sett nok filmer der elevene på ungdomsskolen ser ut som om de er i 20-åra et sted, men her bruker de folk som er cirka på samme alder som karakteren de skal spille.

Advertisements

Dreamcatcher: Cartman gets an anal probe.

Dreamcatcher fra 2003 var en snodig film å få tak på, litt viren å følge med på. Storyen er egentlig ikke så veldig intrikat. Med det er 3-4 storylines som de veksler mellom, stort sett uten særlig glidende overganger. Det blir litt plutselig er vi der, og så er vi et annet sted. Og det tar lang til før ting henger sammen. Tidlig i filmen er det f. eks. et flashback til barndomstiden, i klassisk Stephen King-ånd, og selve flashbacket er bra, men det tar halvannen time før vi får vite hvorfor det har noen betydning.

Bilderesultat for dreamcatcher movie pics

Filmen starter svært bra. En psykolog som tankene til en klient, hvorpå denne friker ut fullstendig. Vi møter flere personer, venner, som har en uforklarlig evne til å vite hva andre tenker på. Det bygger opp til en slags paranormal psykothriller. Dette er vellaget og velspilt. Så kommer det et brudd i storyen og….HÆ?

SPOILER

Bilderesultat for dreamcatcher movie pics

Vennegjengen er på hyttetur i skogen. Inn ramler en forkommen stakkar med stort behov for hjelp. Han har fått en slags infeksjon som gjør at folk raper og fiser kjempemasse. Heh?

Dette har altså med romvesen å gjøre. Og de kommer ut av rompa på folk. WTF?

Til og med Morgan Freeman ser litt forfjamset ut. Han slipper å si «fart», da. Han hadde sikkert et møte med regissøren om det. «Look, I’m usually the graceful dignified old man. My day job is doing voice over for God. I can’t say fart”.

Bilderesultat for dreamcatcher movie pics

Romvesen-delen av storyen er så jævla merkelig. Og skuespillerne overspiller noe innamari hver gang de må si «fart». Og de må de ofte. «fart fart fart».

Det er en hysterisk sekvens der et romvesen tar bolig i kroppen til en av hovedpersonene, og han begynner å oppføre seg som babyen i Family Guy. Denne sekvensen synes jeg var gøy. Skuespilleren  ser ut til å tenke «herregud dette er teit», men tar rennafart og lar det stå til.

Bilderesultat for dreamcatcher movie pics

Lurer på om det er tilfeldig at regissør Lawrence Kasdan har et langt opphold i produksjonen sin etter denne filmen.

Det er lenge siden sist jeg så en Stephen King-filmatisering. Dette var en ujevn film. Sekvensene med vennegjengen er bra, som det ofte er med King. Romvesengreiene synes jeg var tøvete, jeg klarte ikke helt å ta det på alvor. Og som med så mange andre King-filmatiseringer er slutten…Vel, la oss si det slik at jeg har fått vite fra informert hold at det antagelig hadde funket bedre om de holdt seg til slutten som er i boken.