Fullstendig utslitt etter to dager med Trondheim Metal Fest med medskyldig kompis Ketil. Skulle tro jeg var i bedre form etter fire dager med Brutal Assault i Tsjekkia, men men.
Det er litt snålt med metallfestival på hotell, Den minste scenen var i et bortgjemt møtelokale med masse RBK-greier på veggene. Færøyiske Hamferd virket litt forbauset der de sto, og litt sure på lydmannen, men etter hvert ble det en fantastisk konsert, og et hyggelig bekjentskap med det for meg nytt band. En doom metalversjon av Petter Dass-salmen Herre Gud ditt dyre navn og ære? Ja takk!
Andre høydepunkt på fredagskvelden var teknisk thrash med Evile, rølpete punkstemning med Khold, og et sporty Triosphere som steppet inn på kort varsel når «Between the buried and me» fant ut at det er veldig langt fra Køln til Trondheim. De har hatt noen gode gigs i det siste, og var i storform. Litt teknisk trøbbe i starten av konserten affiserte dem ikke i det hele tatt. Arnt fra Kaleesin kom innom scenen og hjalp til med det gitartekniske, og ser ser fram til konsertene med dem og Vreid i november. Triopshere spilte mye fra Heart of the matter, en plate jeg liker godt, hører ofte på den på jobb. Rotting Christ fikk avslutte kvelden for min del, fyttikatta de var bra. Jeg har en dobbel live CD med dem som jeg hører mye på, og det var mye gjenkjennelig derfra. Jeg rakk så vidt å titte litt på tanksen til Sabaton, de virker som trivelige folk, men jeg liker ikke musikken de lager. Dessuten; selv med hotellpriser på øl; 90 for en halvliter, og 120 for en velsmakende Austmann, så glemmer men fort slikt, og etter hvert må man bare ta heisen opp til rommet og be om en tilgivende morgendag. Som jeg ikke fikk. Uæærk, skal man noengang lære?
Lørdagen startet med nostalgitripp. Det er intet nytt i glasset til Tankard, bare gammaldags thrash, men du verden så moro. De spilte The Morning After, og hele lørdagen føltes som det. Glargh. Aura Noir ga et rutinert sett med black thrash, men Primordial eide lørdagen. For en scenefremtoning. Det virket som om vokalisten skulle ta hevn på hele verden fordi festivalen hadde feilstavet bandnavnet på plakaten. Jeg plukket også opp noen rykter om konserter som Terratur skal arrangere, det gledes. Anaal Nathrakh (anal nattdrakt, fnis) hadde laget egen t-skjorte for gigen, den var velig fin, med Nidarosdomen og gode greier. Jeg ble vennlig overtalt inn i moshen av en diger brite som nærmest innkapslet meg og sa «it’s safe, we’ll look after each other». Vennlig juling til alle som vil. Det var ikke plass til noe circle mosh, så det ble jævlig kaotisk. Litt i overkant egentlig, men godt å få rørt beina litt.
Det var flere band der, jeg bryr meg ikke om å nevne alle. Jeg hørte litt på Korpiklaani, men når Ketil sa Terje Tysland ble det enda umuligere å ta dem på alvor. Ble mye fliring, da. Litt synd at maten var så dårlig. Dette er for faen et hotell. Greit nok at hipstere liker pølser, men 40 spenn for en lunken wiener er bare tøys. Og 135 for en elendig burger er bare pinlig. Du får bedre mat på 2.divisjonskamper i fotball.
Hotellferie i egen by er dessuten å anbefale. Litt ekstravagant kanskje, men digg å slippe reisestresset på søndagen. Bare å jumpe på buss 66 over Moholt, så er man hjemme og klar til å skrive forelesning. Ferdig med ferie. Tilbake til kverna. Men jeg har Hamferd på repeat på wimp. Jeg overlever.
VideoWold med GladWold 