Pet (2016)

Pet var den andre gisselhorroren jeg så under Ramaskrik. Den første var Honeymoon. Det var gode filmer på litt ulike måter.

Opptakt

Pet handler om Seth som jobber i en hundekennel med masse søte voffiser. Han er en ensom og grå mus. Ikke en gang kollegene gidder å prate med ham, de synes bare at han er for dumsnill med dyrene.

Han spiser på kafeen hun jobber på, i håp om at hun skal huske ham. Ingen suksess.

Plutselig en dag møter han ei dame han gikk på skole sammen med på bussen. Hun aner riktignok hvem han er, men har føler en gnist, så han begynner å stalke henne, samtidig som han forberede seg på å bli den perfekte kjæreste.

Han fremstår først som en sånn passe real fyr, bare med dårlig selvtillit. Han har ikke de helt store sosiale ferdighetene, noe vi aner henger sammen med ensomhet, så det går an å få litt sympati med ham i starten. Han blir mer innbitt etter hvert. Han viser stor dedikasjon og har mye tid til overs.

***SPOILERS*** angående første halvtime av filmen

Så han kidnapper henne og har henne i bur.

Her skal han lære henne om kjærlighet og sånn, litt som han driver med hundene.

Kammerspill med to personer

Det blir et kammerspill hvor de to kjemper om å manipulere hverandre, og vi vet aldri helt hvem som har overtaket (jo, noen ganger vet vi det, men da og kommer det noen overraskelser i deres taktiske tenkning).

Dette er ikke like blodig som Honeymoon, men kjelleren gisselet er plassert i, funker godt. Det er et risikabelt sted; i en underkjeller på jobben, så Seth får etter hvert problemer med å holde dette skjult. Det gir også noen spinn på storyen når vi kommer så langt.

Sum

Filmen er ikke hesblesende nervepirrende som f. eks. Don’t Breathe, men klarer å gjøre det interessant ved at vi utover i filmen får vite mer om karakterene, ting som endrer vårt syn på dem og handlingene deres. Men det kan ikke forklares her uten å spoile hele greia.

Jeg likte den. Ikke en desidert høydare, men absolutt severdig.

 

 

Advertisements

Honeymoon (2015, Mexico)

Mexicanske Honeymoon var den første filmen jeg så på Ramaskrik 2016 – og også den filmen jeg måtte snu meg vekk fra.

Opptakt

Honeymoon introduserer oss for det perfekt vellykkede ekteparet som lever det idylliske livet, og den creepy stalkeren som står og følger med på alt de gjør. Vi ble advart mot slem wold her, men jeg er snill, altså.

Dette kunne nesten handlet om den ensomme mannen som er så ulykkelig forelsket i den perfekte dama at han vil gjøre hva som helst for at hun skal legge merke til ham.

I starten virker han nervøs. Han pynter seg i håp om at hun skal legge merke til det. Han følger med på klokka slik at han tilfeldigvis kan gå ut med søpla akkurat i det hun jogger forbi…okay, nå begynner det å bli litt psycho. Og han sørger for at han alltid tilfeldigvis er på butikken samtidig som henne.

Det er guffent helt i fra starten, også i de fine, hverdagslige scenene. Det sørger musikken for. Det er dermed ingen spoiler å si at han kidnapper henne – det er det hele filmen handler om. Og lenge er dette klassisk gisselhorror, hvor han skal «bearbeide» gisselet til å bli underdanig ham, og etter hvert til å bli glad i ham. Men det kommer noen vrier som gjør at filmen fortsetter å være interessant hele veien.

Tortur

Filmen lykkes godt i å skape en usikkerhet hos publikum. Dama er i starten aggressiv mot kidnapperen, men føyer hun seg etter hvert? Er det Stocholm-syndrom? Er hun taktisk?

Filmen har noen vellykkede vrier som gjør at den skiller seg ut fra vanlig gisselhorror, samtidig som den holder fanen høyt.

Det er noen scener her som gjorde at jeg måtte snu meg vekk. Det er gode tortureffekter. Ikke i retning gøyal gore, men i retning jævlig.

Sum

En bra film. Jeg var litt gåen etter visningen, så jeg fikk ikke notert så mye.