Kosmorama 2017 omtrentlig oppsummert

Jeg fikk omsider somlet meg til å samle opp trådene fra Kosmorama 2017. Som vanlig på filmfestival så synes jeg det er morsomst å rable ned de umiddelbare inntrykkene rett etter jeg har sett filmen, og poste det på en egnet filmgruppe på Facebook. Det har jeg gjort i år også, men det tok litt lengre tid enn vanlig å få det sann inn i bloggposter.

Men er her er alle klare, sånn cirka i rekkefølge etter hvor godt jeg likte dem.

Drifting Clouds: En av Aki Kaurismäkis beste filmer.

Goran: En av de morsomste filmene på lenge (selv om det ikke virker sånn i starten)

Nowhere to hide: Dokumentar. En sykepleier i Irak filmer livet sitt. Familielivet på flukt.

Wolf and sheep: Fint og betagende om unge gjetere i Afhganistan.

The Hippopotamus: Morsomt, britisk og loslitt herskapelig. Manus av Stephen Fry.

I am not a serial killer: Christopher Lloyd er strålende som studieobjekt for en ung gutt som ikke har lyst til å bli seriemorder.

Layla M: Om radikalisering blant unge muslimer i Nederland.

Dogs: På ei nedslitt landsbygd i Romania har en byfis arvet et stykke land, og alle hater ham.

The Winter: Nydelig foto.

 

The Night of the Virgin: til tider utmerket og hæslig body horror, men også langtekkelig så det holder.

As you are: Oppvekstdrama lagt til grunsjens tid. Sett det før (men den hadde sine øyeblikk).

My father die: Småpoetisk og brutalt hevndrama. Mye bra her, men en svært ujevn film.

 

 

 

Wolf and sheep (2016)

Wolf and sheep handler om en gjeng unger i Afghanistan og deres jobb som gjetere. Den fikk avslutte Kosmorama-17  for min del, og dette var en fin film. Spesielt hvis du setter pris på flotte naturbilder og fabelaktig banning, og ikke er alt for avhengig av at alle filmer må forklare hva de handler om.’

Vi er i et skrint fjellområde. Det meste av tiden følger vi en gjeng barn som har som jobb å gjete sauer og geiter oppe i fjellene. De leker, prater skit, bader i elva, øver seg på å kaste med slynge, krangler og banner. Og hele tiden må de passe seg for ulven, som både er en mytisk og en reell størrelse på en gang.

Bilderesultat for wolf and sheep movie pics

Det er et vanvittig språk på ungene. Noen eksempler:

«I piss on your dry cheese».

“Your mother’s pussy begs for my cock”.

Relatert bilde

Det er ingen historie som fortelles her. Det er passiv observasjon av dagliglivet, krydret med myter om en farlig ulv som går på to ben, og noen sekvenser med en slags magisk realisme. Det hele er nydelig filmet, der naturen får mye plass. Det er en fascinerende film å se på.

I am not a serial killer (2016)

I am not a serial killer valgte jeg ut fordi Christopher Lloyd er med. Så mye annet visste jeg ikke om filmen. Lloyd er en nydelig skuespiller som har vært Fester Addams og en av gærningene i Gjøkeredet. Han var gammel allerede da han var Doc i Back to the future. Han må ha levd i 200 år.

Opptakt:

Filmen starter drastisk og med subtil gore, da et drap har skjedd i den søvnige småbyen. Hovedpersonen John hjelper mamma med balsameringen på begravelsesbyrået de driver. John ser ut til å være litt for glad i jobben, litt for fascinert av lik.

Tenåringen John er bekymret for at han skal ende opp som seriemorder. Han vet mye om seriemordere, og vet også at han deler mange personlighetstrekk med dem. Som at han liker å spionere på fine damer. Og at terapeuten har diagnostisert ham som sosiopat. For å unngå å drepe har han gitt seg selv en del regler, som å si noe hyggelig til folk han får lyst til på drepe. Det blir mange festlige replikkvekslinger ut av dette. Opptakten av filmen er i det hele tatt veldig bra.

Det skjer en rekke drap i småbyen, og John legger det på seg selv å finne ut av dette. Mest for sin egen del, riktignok.

Uhygge

På sitt beste klarer filmen å bygge opp spenning og uhygge. Men filmen er litt ujevn, og ofte er det uklart hva de vil. Det er mye psykologisering i filmen, men det virker likevel som den ikke har noe egentlig budskap. Så da ser jeg ikke helt vitsen.

Det blir også litt mange personer å forholde seg til. For eksempel nevnes plutselig faren til John, men gjør de det for å etablere et savn etter faren? Vi får ikke vite noe som helt om faren, annet enn at han ikke er til stede. Har han stukket av? Er han i fengsel? Er han død? Hvilket forhold hadde John til faren, og hvor ung var han sist han så faren? Vi får ikke vite noe mer om det, og da blir det underlig å trekke inn faren i det hele tatt. Og plutselig kommer det en storesøster på besøk, og hun gjør absolutt ingen forskjell til eller fra. Så hvorfor er hun med da? Det er også en venninne/kollega av moren som kommer innom av og til, uten at det gjør noen forskjell. De hadde tjent på å kutte ut alle karakterene som ikke har noe med storyen å gjøre. Personene var sikkert viktige i boka som filmen er basert på, men i filmen blir de overflødige.

I sum er det likevel en vellykket film. Tempo er bra, uten at de forhaster seg. Filmen ser bra ut. Kamera er ofte plassert litt lavt, noe som gir utsnitt som er nesten normale, men likevel litt merkelige. En fiffig og underspilt effekt. Det er gode replikker. Filmen starter med en intellektuell spenning, som går over i mer sitrende spenning. Det likte jeg godt.

Skuespillerne er gode over hele fjøla, og samtlige unngår fristelsen som det må ha vært å overspille karakterene sine. Lloyd er fabelaktig, så klart, men også 19-åringen Max Records (gutten fra Huttetuenes land) gjør en imponerende innsats som gutten som forsøker å ikke bli seriemorder.

The hippopotamus (2017)

The hippopotamus var en av filmene jeg gledet meg mest til på Kosmorama-17, mye fordi manus er basert på en roman av Stephen Fry. Og det er virkelig a little bit of Fry her. Vel, ganske mye, egentlig: Veltalende utskjellinger, flust med litterære referanser, herskapelige omgivelser, nerdete vitenskapsreferanser, noen groviser og masse whisky.

Bilderesultat for the hippopotamus movie pics

Whisky og fis i badekaret

Hovedpersonen Ted var en gang en aktet poet. Nå er han en fordrukken journalist, som gjerne tar seg et karbad med like deler whisky og fising. Han ivaretar en loslitt eleganse i en skrukkete dress. Han er belest, veltalende, bitter, arrogant og nedlatende, og meget opptatt av at han alltid er den smarteste personen i rommet.

Bilderesultat for the hippopotamus movie pics

På oppdrag som teateranmelder kan han replikkene bedre enn skuespillerne, og ender opp med å skjelle ut skuespillerne med nedlatende og grov eleganse. Dermed får han sparken, og får i stedet et mystisk oppdrag om å undersøke et mirakel. En bekjent har blir mirakuløst frisk fra kreft etter et opphold på herskapsgods, og sender vår mann på oppdrag for å finne ut hva mirakelet består i.

Erkebritisk

Deretter er det bare å kose seg i de erkebritiske kulissene på herskapsgodset, hvor han strør om deg med replikker som «I bet you never had a wank that wasn’t focus grouped».

Bilderesultat for the hippopotamus movie pics

Det er replikkene, skuespillerne og omgivelsene som gjør filmen til en nytelse. Historien er ikke veldig avansert, men den funker. Og lykkes å si noe fornuftig om alternativ medisin og vitenskap, mirakler og håndverk, inspirasjon og målrettet arbeid.

Absolutt å anbefale.

Men det er en fordel om du liker Stephen Fry-aktige greier.

Nowhere to hide (dokumentar, 2016)

 

Kosmorama har alltid et eget dokumentarfilmprogram, og der er det ofte mye bra. Nowhere to hide så jeg på Kosmorama-17, og det var en svært bra dokumentar.

Sykepleier i Irak

Vi er i Irak. Noen gir et kamera til sykepleieren Nori, og ber ham filme livet sitt over en lengre periode. Slik får vi se litt om hvordan det er å leve i en særdeles utrygg del av Irak, med krig og terror på alle kanter.

Bilderesultat for nowhere to hide 2016 film pic

Nori jobber på et sykehus, og er vant med å se en del skader. Han forteller informativt og faglig om hvordan skadene endret seg etter at amerikanerne kom.

Vi får også se ham hjemme, et sted han kaller sin oase, med noen livlige og skjønne barn. «My life is good», sier han tidlig i filmen. Han snakker også om hvor deilig det er å leve i et uavhengig land (filmingen starter rett etter at amerikanerne har trukket seg ut av Irak).

Ingen gjemmesteder

Men de er ingen steder å gjemme seg. Skadene fra konflikten henger tydelig ved. Det er amputerte lemmer, kulehull, sykdom og fattigdom. En av pasientene viser hvor han ble skutt av Al Quaida. Han er nå arbeidsufør, og viser bilder fra tiden han drev et lite kranbilfirma. Nå strever han med å brødfø familien sin.

Bilderesultat for nowhere to hide 2016 film pic

En annen forteller om de to sønnene til naboen som ble kidnappet av ISIS. De fant bare hodene.

På flukt fra ISIS

Landsbyen blir tatt over av ISIS. Nori velger å flykte med familien, men krigen følger etter. Det blir bare verre og verre. Det er smertelig å se noen som prøver å holde familielivet ved like, manøvrere barna sine utenom rekkevidden til snikskytterne.

Bilderesultat for nowhere to hide 2016 film pic

Nori vender kamera mot seg selv. Han er sliten. Ansiktet er dradd. Han drar tilbake til sykehuset han jobbet på før, men alt er smadret. Likene til de to irakiske soldatene han ikke rakk å begrave før han flyktet, ligger i full oppløsning.

Lavmælt og grufull

Filmen er gripende, sakte, lavmælt. Uten å ty til sjokkeffekter. Fortellingen er skrekkelig nok uansett.

Jeg blir sittende å undre på hvorfor akkurat dette stedet, Diyalaprovinsen, ble så krigsdominert. Jeg kan ikke så mye om geografien i Irak, men det vi får se i filmen er bare ørkenområder og noen små landsbyer. Hva er vitsen med å krige så innmari hardt her? Filmen gir ingen svar om hvorfor folk kriger, men viser de grufulle resultatene.

Hatten av for Nori. En god mann med Gud i hjertet (eller Allah). Til helvete med ISIS.

The Wind that shakes the barley (2006)

Fytterakkern så sint det går an å bli av å se en film. Engelskmenn bør bruke resten av evigheten på å gå rundt og si unnskyld til alle de har vært drittsekk mot over hele verden. Bra film.

Bilderesultat for the wind that shakes the barley pics

The Wind That Shakes the Barley er Ken Loach’s epos om den irske uavhengighetskrigen. Den ble skamrost av massene, men samtidig skammelig nok heftig kritisert av psykopatiske rasshøl i britisk presse som i god drittsekkånd nekter ta innover seg overgrepene til det britiske imperiet.

Bilderesultat for the wind that shakes the barley pics

Som dere skjønner på språkbruken min ovenfor har Loach laget en provoserende effektiv fortelling. Man blir sittende og hytte med neven. Hans realistiske stil av typen “rett-fram-uten-å-pakke-inn-bildene-i-melodrama” tjener historien godt.

Her får vi se mye om engelske soldaters brutale framferd mot irsk sivilbefolkning. Soldatene var mer vandt med krig enn fred.

Bilderesultat for the wind that shakes the barley pics

Irene gjør ulike former for motstand, gerilja, de forsøker å gå rettslig vei. Motstandsfolkene er helle ikke enig innad om hva som er beste vei å gå, hvilke metoder som vil fungere best, og om de skal holde fast på idealismen eller finne mer pragmatiske løsninger.

Bilderesultat for the wind that shakes the barley pics

Halvveis inn i filmen får man lyst til å avlyse alle fremtidige ferieturer til London eller eventuelt sprenge det britiske Parlamentet i lufta, alternativt kaste opp på statuer av den feite grisen Churchill – som man i andre filmer får lyst til å kysse – før man så får lyst til og bare sparke inn ballene på halve Irland og gråte over bror-mot-bror-konfliktene som etter hvert utviklet seg… men nok om det. STERK FILM! (men greit å se med norsk eller engelsk tekst, for de som ikke er stødig i irsk).

Bilderesultat for the wind that shakes the barley pics

Land and Freedom (1995)

De flest krigsfilmene jeg har sett har handlet om 2. verdenskrig eller vietnamkrigen, med diverse arabiske land på tredjeplass.

Den spanske borgerkrigen har jeg ikke sett så mange filmer om.

Land and Freedom av Ken Loach forteller raskt om hvordan sosialistene vant valgt i 1936, og gjennomførte en rekke sosiale reformer. Så kuppet Franco kuppet, og drepte folk som var medlem av fagforeningene.

Bilderesultat for land and freedom pics

Filmens hovedperson er en arbeidsledig engelskmann som drar til Spania for å delta i motstandskampen. Han kan ikke spansk, men bli tatt varmt imot av sine nye kamerater.

I starten er det nesten litt Robin Hood over dette, med muntre menn (og noen kvinnfolk) ute i skogen med mat og skravling og vitser.

Det blir så klart mer dramatisk.

Bilderesultat for land and freedom pics

Det er mange gode scener her, og en spennende historie. De ulike motstandskjemperne er ikke alltid helt enige om hvor dogmatiske de skal være. Og de ideologiske dilemmaene vies mye tid.

Dette er relativt lavmælt krigsrealisme. En meget bra film.

The Zone (La Zona) – 2007

The Zone (La Zona) er ikke en skrekkfilm, men inneholder en del elementer som en del skrekkfantaster kan like, spesielt de som liker samfunnskritiske skrekk og sci fi.

Dette er nesten sci fi…satt til en meget nær framtid, sånn cirka i morgen.

Alt for tryggheten

Filmen er en direkte kommentar til utviklingen med inngjerdede nabolag og iveren om å holde alle uønskede elementer unna. Kjente sci-fi tema, dette. Det handler også om hvor langt folk er villig til å gå for å føle seg trygg, hvor mye de er villig til å oppgi av frihet, hvor mye overvåkning de vil ha, og hvordan de vil ordne opp i justisen på egen hånd.

La Zona er altså tilnavnet på et nabolag som de har bygget enorme murer rundt, med piggtråd og kameraovervåkning overalt, og en egen vakttjeneste. Dette kunne like gjerne vært en dystopisk sci-fi, bare at det foregår i dag.

Bilderesultat for la zona movie pics

Like utenfor murene bor de lutfattige.

Opptakt

Filmen starter med en fryktelig storm, slik at noe av sikkerhetssystemet brister. For kan slike systemer noensinne bli hundre prosent sikre? Noen fattige ungdommer finner ut at de kan benytte anledningen til å komme seg over muren, og stjele litt av rikdommen på innsiden. Dette går fryktelig galt, og det ender i dødsfall (dette er tidlig i filmen, så det teller ikke som spoiler. Det er dessuten en viktig del av plotet).

Bilderesultat for the zone 2007 pics

Resten av filmen handler om hvordan det isolerte samfunnet håndterer saken. De har nemlig fått spesielle privilegier, som å holde seg med en egen vaktstyrke som har en slags politimyndighet.  Men disse privilegiene bortfaller ved drap. Så beboerrådet finner ut at de skal holde saken hemmelig og finne ut av det selv.

Frihet og overvåkning

Her blir det en spennende historie når beboerne jobber med sitt, samtidig som en politietterforsker begynner å mistenke noe. I tillegg driver en ubuden gjest og gjemmer seg i utopia. De klarer å fortelle en spennende historie, samtidig som de tematiserer dette med overvåkning, å oppgi frihet for trygghet, konformitet, og private vaktstyrker og borgervern.

Bilderesultat for la zona movie pics

Filmen er godt laget. Innledningen er fantastisk bygd opp, de etablerer plotet tidlig. Gjennom hele filmen holder de seg strengt til tema, og faller ikke for fristelsen til å klemme inn en masse enkle underplot. Alt som skjer, har med de nevnte temaene å gjøre.

Relatert bilde

Bildene er vakre og nifse, mye mørke og skygger. Og lydsporet er helt nydelig, det underbygger spenningen på en utmerket måte.

Hellboy 2

Damelaget jeg er trener for spilte åttendedelsfinale i cupen i dag. Det ble tap 1-3 mot elitelaget Koll (vi er i førstedivisjon). Nå er jeg litt utkjørt, så det passer å ta Hellboy 2. Førstefilmen var et herlig kinderegg, så jeg har gode forhåpninger til oppfølgeren.

Let the skitpreik commence.

Hellboy sjarmerte meg i førstefilmen. I starten på oppfølgeren møter vi ham som en usikker unge med rare tenner og horn (ett er brukket), og han har stor sans for historier med underlige vesener.

Bilderesultat for hellboy 2 pics

Jeg er litt slurvete med å få med meg alle detaljer i plotet, men det er ikke alle historiene som er oppdiktede. I hvert fall er en slag arrete albinofyr ute etter en mektig krone, og han har med et beist som medhjelper.

Dumme verden

I nåtid har Hellboy blitt voksen og jobber i en kjempehemmelig tjeneste med andre rare vesener, så det er litt til ulempe at han er så glad i oppmerksomhet. Han fremstår som like rølpete og uvøren som i førstefilmen, Dette lover bra.

Bilderesultat for hellboy 2 pics

Albinofyren har lyst til å ta over verden, den har blitt så teit med kjøpesentre og dritt uansett. De andre i mytologiverdenen er ikke helt enig, så det blir en diskusjon. Mytologiverdenen ser flott ut, inspirert fra middelalder og østlige borger, rent og fjongt og staselig. En flott kontrast til den slitte betongen og stålrørene i lokalene Hellboy jobber i.

Bilderesultat for hellboy 2 pics

Abraham Sapien (Abe), han fiskefyren, har en større rolle her. Det funker utmerket. Han minner litt om C-3PO i uttalen og at han er litt nerdete, men han er ikke like nervøs.

Flott å se på

Dette er en film jeg kan tenk meg å se på kino. Det er så mye fint å se på her. Både de fabelaktige fantasygreiene med masse farger, og de steampunk-aktige sakene.

Bilderesultat for hellboy 2 pics

Hellboy

Kveldens greie er Hellboy.

Da Hellboy kom, gadd jeg ikke å se den for jeg syntes han så teit ut. De to filmene har gått på diverse kanaler her og der, så jeg har sett bruddstykker. Jeg så lange utdrag av Hellboy 2 en gang, og synets det var bra. Så nå tar jeg begge, så får vi se hva som skjer.

TV-kanalene vet hvordan jeg fungerer: Sender de noe i reprise ofte nok, så blir det til slutt til at jeg ser det. Som en unge som maser til de får det som de vil.

Filmen starter med noe verdenskriging, og soldatene oppdager en liten…gutt. Som de kaller Hellboy, for han ser litt rar ut. Hellboy the kid. Nesten like søt som Gizmo.

Så er det noen som er i et isgreier og finner en fjolsefyr som bader i blod. Han er sikkert slem.

Så kommer vi til selve storyen. Vi møter Hellboy som gjemmer seg i en kjeller der han pumper jern mens han røyker sigar. Tror jeg kan like humoren her.

Dette var et kinderegg av en film.

Rølpete og ensom

Hellboy går rundt og gjør heltedåder som de lager tegneserier om, men allmennheten vet ikke at han finnes på ordentlig, bare en professor med bustete år og noen underlige skapninger. Pluss hun jenta som han liker.

Bilderesultat for hellboy 1 pics

Det er en nydelig scene med de to i en park. Hun har også uvanlige evner, som hun har hatt en del trøbbel med, men hun lærer seg å kontrollere dem. Og hun ser vanlig ut, og har dermed en sjanse til å bevege seg ut i den vanlige verden, ikke som Hellboy, som er dømt til å leve bortgjemt fra samfunnet.

Bilderesultat for hellboy 1 pics

Denne sårheten over å være på utsiden av en verden som han ønsker å vøre en del av, gjør Hellboy til en interessant karakter. Samtidig er kolossen smått uærbødig og rølpete, på en humoristisk måte som funker godt (han stjeler f. eks. en six pack øl fra noen i parken rett før den dype samtalen).

Save my kittens!

Det er en lakonisk humortone i filmen, og et uærbødig forhold tik superheltklisjeer. Som når Hellboy slåss mot en skapning på en t-banestasjon, og ei dame roper «save my kittens». For på perrongen står det nemlig en eske med kattunger som Hellboy må redde fra monsteret.

Bilderesultat for hellboy 1 pics

Bildet er ikke fra filmen. Jeg bare likte det.

Og når Hellboy sitter på et hustak og drukner sin kjærlighetssorg med kjeks og melk sammen med en 9 år gammel gutt.

Filmen ser flott ut. Fin blanding av futurisme og gammel mekanikk. Masse tannhjul og damp og gamle underjordiske ganger. Litt steampunk. Vinterscenen på kirkegården i Russland er nydelig.

Storyen er også spennende, og kombinerer religion og sagn med mer typiske superskurk-greier. Veldig stilig.