Escape Plan: Sly & Arnie

Jeg fortsetter med min 90-talls revival av 80-tallshelter, eller 2010-revival av…ja, whatever.

I den futuristiske fengselsfilmen Escape Plan er Stallie OG Arni Schwarzti med…. Og en av dem skal rømme fra et fengsel (det er derfor filmen heter….nevermind).

Bilderesultat for escape plan pic

Da jeg var yngre, likte jeg egentlig ikke Stallone noe særlig. Han har jo vært med i del teit, så for meg var det et høydepunkt å se den pinlige driten der Dolly Parton skal lære ham å synge…fyren kan j knapt å snakke. Men filmen var underholdende på et vis. Det er noe jeg skal gi Sly: Filmene han er med i, er ofte underholdende.

Senere har jeg moret meg med å gi ham litt kred. Rocky er en effektiv askepotthistorie, hvor helten er en veldig snill og litt fomlete fyr som ikke helt får det til som pengeinnkrever. Eller som bokser. Men han liker hun dama i dyrebutikken (som ikke er så veldig sjarmerende at det gjør noe).

First Blood er en overraskende bra actionfilm. Jeg kjente Rambo først og fremst som den høyreideologiske enmannshæren som han er i oppfølgeren, men i førstefilmen er han en plaget krigsveteran som ikke finner sin plass i samfunnet. Med gryntete underspill (det er det han kan). Og Cop Land var bra.

Arnold var helten min. Jeg elsket filmene hans. Red Heat. Predator. Terminator. Total Recall. Last actio hero. Jeg likte til og med Twins og Kindergarten Cop.  (Jeg har sett Conan også, men den var teit).

Bilderesultat for escape plan pic

Så disse to i en og samme film? Blir det like bra som is og sjokolade i samme skål?

Arnie er ferdig med å være folkekjær. I denne filmen sier han ting som «His fat ass reminds me of my first girlfriend».

Bilderesultat for escape plan pic

Escape Plan var ganske bra. En Ganske typisk fengselsfilm. Sly er en fyr som jobber med å rømme fra fengsel, men så blir han plassert i et fengsel de ikke vil at han skal rømme fra, because of reasons. Der må han samarbeide med Arnold, som er The Man i fengselet. Det er han som vet på hvilken måte du skal få juling for å få det som du vil. Samspillet mellom de to fungerer aldeles utmerket. Fengselsdirektøren er så klart en skikkelig kødd som ikke fortjener en eneste julegave, ja, så kraftig vil jeg si det.

Filmen er godt laget. Godt gjennomført, dog etter enkleste formel. Det er nada karakterutvikling, ingen fjonge utsnitt eller vinkler, alt er laget etter boka. Men likevel med en viss snert.

Vinny Jones gjør et poeng ut av at han er med, men ingen andre ser ut til å bry seg. Her er han smågutt. Og ser litt blubbete ut sammenlignet med kroppsfantomene Arnie og Sly.

Og arnie sier æs-håål.

Advertisements

Mad Max 1-4

Jeg har ferie, det regner, og jeg har allerede vært på Rockheim. Kan man bruke tiden bedre enn å se Mad Max-trilogien?

Lista er:

Mad Max – 1979

Mad Max 2: The Road Warrior 1981 – Norsk tittel: Landeveiens kriger.

Mad Max beyond Thunderdome (1985)

Og Mad Max: Fury Road (2015)

For meg har det alltid vært nr 2 som ER Mad Max. Litt fordi jeg ikke visste at førstefilmen eksisterte. Jeg leide «Landeveiens kriger», som den het på norsk, på videosjappa på Levanger, og det sto ikke noe på coveret om at det var en oppfølger. Og filmen fungerer godt på egne ben, man trenger ikke å kjenne forhistorien. Det tok lang tid før jeg oppdaget at det fantes en førstefilm. Så vidt jeg husker var den gøyal nok, en artig b-film. Så vi får se.

Bilderesultat for mad max the road warrior pics

Dette kommer så klart fordi jeg så Fury Road på kino med bruttern, og vi storkoste oss. Samme regissør, George Miller, og selv om Mad Max ikke er så viktig i Fury Road, så er filmen en festlig effektfilm med flott kombo av kulisser, stunt og CGI. Og en ildsprutende elgitar. Jeg gjentar: En ildsprutende elgitar. Hvis du ikke liker ildsprutende elgitarer, er du muligens litt teit.

Mad Max – 1979

Men for å starte med den offisielle starten: Mad Max.

Fortekstene er i 80-tallsbit-gøyale, så sånn sett er filmen forut for sin tid (er fra 1979).

Her er det rett på med masse bilkjøring og dreping. Ingen vits å gjøre det komplisert. Så er det en sekvens der Mad Max lever det økologiske liv med kone og barn, skikkelig landidyll. Og så er det mer kjøring og dreping, men med motorsykler denne gangen, for variasjonens skyld.

Bilderesultat for mad max 1979 pics

Skurkene er hysteriske. Det er lær og hjelm og krom og dingeldangel i alle retninger. De må ha hatt det gøy når de designet dette. Og det er vel gjennomgangstonen i alle Mad Max-filmene. Jeg har ikke sett Heldiggrisen Babe av samme regissør, så jeg kan ikke si om det samme gjelder der.

Relatert bilde

Og ja; Pluss at de har tatt vekk alle de kjedelige greiene imellom, og bare har med de greiene som er gøy. Unntatt den økologiidyllen i starten, men det bærer vi over med.

Oversetteren bidrar også til underholdningen: chickenshit = kyllingdritt.

You scumsucking trash – ditt søppelsugende krek.

Dette er dritbra. Jeg elsker sånne oversettere.

Mad Max 2: The Road Warrior (1981)

Her har det skjedd mye siden sist. Her er det ørken og sand, og ellers mangel på alt.

Det var et hevnmotiv i Mad Max, de drepte ungen og kona, og han tok hevn. I Mad Max 2 er det mangel på drivstoff som er problemet. Det er noe babbel i starten om hvilken plaget mann Max er, før vi kommer i gang med hva dette virkelig handler om: En fyr som kjører langs en øde vei i Australia, forfulgt av en gjeng med hurra-meg-rundt lær-og-bensin-banditter.

Bilderesultat for mad max the road warrior pics

Her er vi i det Mad Max som jeg kjenner og digger: Sand, mangel på bensin, og han tullingen i gule strømpebukser og Petter Smart-flyet (som jeg en stund trodde var Tom Waits, men det er det altså ikke).

Det er mange biroller som er bra i Mad Max 2. Allerede nevnt er han fjompen i gule strømpebukser, du vet, han som sier «L-O-W». Ellers har vi det mannlige kjæresteparet som hater Mad Max, han idioten som får kappet av seg fingrene, han som sier «O-KAY» og selvfølgelig ulveungen med hyenelatteren.

Bilderesultat for mad max the road warrior pics

Jeg har sikkert glemt noen. Det er uansett biljakt som teller her. Og filmen ser flott ut.

Mad Max beyond Thunderdome (1985)

I den tredje filmen er ørkentemaet videreført. Han fjolla i gyrokopteret raner en kamelkaravane, uvisst hvorfor, men han er en moralsk uangripelig mann fordi han har med seg sønnen sin overalt, og han har fått mye finere tenner siden sist.

Bilderesultat for mad max beyond thunderdome pics

Mad Max er fortsatt helt ute å kjøre. Han blir fanget, og må høre på at en fyr spiller på saksofon Jeg tuller ikke. Det sitter en fyr og spiller på saksofon.

Bilderesultat for mad max beyond thunderdome pics

Her er det post-apokalyptiske temaet tatt videre, og vi befinner oss i en slags by. Og Mel Gibson har større hår enn Tina Turner. Og en gjeng unger sitter i en hule og messer noe blabla.

Bilderesultat for mad max beyond thunderdome pics

Mad Max3 er ikke like gøyal som de to første filmene. Den engasjerte meg ikke all verden.

Mad Max Fury Road

Mer Max i monitor. Her er det tilbake til hurra-meg-rundt action.

Her har de stjålet underplotet om pingvinene i Madagaskar. Du vet, de som kaprer et skip og seiler til Antarktis. Der finner de ut at de suger, så de stikker igjen med en gang.

Sånn er det i Fury Road også: «Kom, vi stikker til et myyye bedre sted. Nei, forresten, dette stedet var noe dritt, vi drar tilbake».

Bilderesultat for mad max fury road pics

Her er Mad Max fortsatt ensom, fortsatt i ørkenen – bare at han er tatt til fange av en gjeng bleike gærninger som bor inne i fjellet. Her har de laget sitt eget brutale samfunn, styrt av en totalitær leder som ser helt latterlig flott ut, og som babler i vei om Valhall. Han heter Joe (fnis). Han er en krigsherre, som iblant deler ut litt av mangelvaren vann til sine hundsete undersåtter. Han har en bunt med avlskvinner, og når disse stikker av, sender han sine beste soldater etter dem: og en gjeng som er mest opptatt av å dø på flottest mulig måte.

Den pinlige saksofonen i Thunderdome er her erstattet med herlige krigstrommer og en ildsprutende gitar. Og det er ikke en prop, ei heller CGI. Det henger en fyr i seler og spiller på en gitar med innebygd flammekaster. Steike fyrstekake, noe så stilig.

Relatert bilde

Det er litt stilig det kammerspillet, selv om de er ute i det fri da, men at de ikke aldri vet om de kan stole på hverandre, eller hvem det lønner seg å samarbeide med.

«you rely on the gratitude of a very bad man». Ja, sånn kan man si det.

Filmen er stort sett en lang biljakt, med masse flotte stunts, steampunk og en deilig blanding av kulisser og CGI.

Relatert bilde

Det er litt lite Mad Max i filmen. Han er bundet fast i store deler av filmen.

Og når han kommer seg fri, handler det vel så mye om hun tøffe dama og utviklingen til han gale soldaten.

Men en strålende underholdende tullballfilm.

Bilderesultat for mad max fury road pics

The Zone (La Zona) – 2007

The Zone (La Zona) er ikke en skrekkfilm, men inneholder en del elementer som en del skrekkfantaster kan like, spesielt de som liker samfunnskritiske skrekk og sci fi.

Dette er nesten sci fi…satt til en meget nær framtid, sånn cirka i morgen.

Alt for tryggheten

Filmen er en direkte kommentar til utviklingen med inngjerdede nabolag og iveren om å holde alle uønskede elementer unna. Kjente sci-fi tema, dette. Det handler også om hvor langt folk er villig til å gå for å føle seg trygg, hvor mye de er villig til å oppgi av frihet, hvor mye overvåkning de vil ha, og hvordan de vil ordne opp i justisen på egen hånd.

La Zona er altså tilnavnet på et nabolag som de har bygget enorme murer rundt, med piggtråd og kameraovervåkning overalt, og en egen vakttjeneste. Dette kunne like gjerne vært en dystopisk sci-fi, bare at det foregår i dag.

Bilderesultat for la zona movie pics

Like utenfor murene bor de lutfattige.

Opptakt

Filmen starter med en fryktelig storm, slik at noe av sikkerhetssystemet brister. For kan slike systemer noensinne bli hundre prosent sikre? Noen fattige ungdommer finner ut at de kan benytte anledningen til å komme seg over muren, og stjele litt av rikdommen på innsiden. Dette går fryktelig galt, og det ender i dødsfall (dette er tidlig i filmen, så det teller ikke som spoiler. Det er dessuten en viktig del av plotet).

Bilderesultat for the zone 2007 pics

Resten av filmen handler om hvordan det isolerte samfunnet håndterer saken. De har nemlig fått spesielle privilegier, som å holde seg med en egen vaktstyrke som har en slags politimyndighet.  Men disse privilegiene bortfaller ved drap. Så beboerrådet finner ut at de skal holde saken hemmelig og finne ut av det selv.

Frihet og overvåkning

Her blir det en spennende historie når beboerne jobber med sitt, samtidig som en politietterforsker begynner å mistenke noe. I tillegg driver en ubuden gjest og gjemmer seg i utopia. De klarer å fortelle en spennende historie, samtidig som de tematiserer dette med overvåkning, å oppgi frihet for trygghet, konformitet, og private vaktstyrker og borgervern.

Bilderesultat for la zona movie pics

Filmen er godt laget. Innledningen er fantastisk bygd opp, de etablerer plotet tidlig. Gjennom hele filmen holder de seg strengt til tema, og faller ikke for fristelsen til å klemme inn en masse enkle underplot. Alt som skjer, har med de nevnte temaene å gjøre.

Relatert bilde

Bildene er vakre og nifse, mye mørke og skygger. Og lydsporet er helt nydelig, det underbygger spenningen på en utmerket måte.

Highlander 2 & 3 **SPOILERS**

Samme dag som jeg fikk min offentlige sertifisering som Trener 2 i volleyball, synes jeg det passe bra å se Highlander 2. Side den har 2 i tittelen. Det er antagelig en drittfilm, men her trengs det litt kontekst.

Highlander var en av favorittfilmene mine da jeg var liten og teit (jeg likte nesten alle filmer med sverd og fekting. Ivanhoe og tv-serien om Dick Turpin er konge). En kompis av meg hadde VHS-maskin, noe ikke så innmari mange i Namsos hadde på 80-tallet. Han hadde noen filmer; Star Wars, Highlander og musikkvideoen til Thriller, og disse så vi om og om igjen.

Vi rådigga Highlander, og jeg har ikke tenkt å risikere å ødelegge fortryllelsen ved å se den igjen i voksen alder. Derfor har jeg skydd oppfølgerne, de skal visst være aldeles håpløse. Det er jo et corny opplegg: En gjeng udødelige, som bare kan dø ved å bli halshugget. Så de drar rundt med digre sverd for å hugge hodet av hverandre, når de bare kunne latt være, og levd i boller og brus til evig tid.

Kul skurk

Uansett; vi elsket Highlander. Det var muligens første gangen jeg syntes at skurken var kulere enn helten. Kurgan var fantastisk. Kul stemme. Og scenen der han stjeler bilen til ei gammel dame, er ukorrekt og herlig. Jeg husker også en lang scene der han står og veier med det idiotisk digre sverdet sitt på et hotellrom, så kommer det ei sexy dame inn og sier «Hi, I’m Candy». Og han sier «Of course you are». Da var vi i den lokale prepubertalforeningen fornøyde: HØH HØH, den skjønte vi!

Highlander 2 The Quickening. med SPOILERS

Griitingsh, Highlander. Sean Connerey er med her også. HURRA!!!

Nå er vi i fremtiden og ozonlaget har gått til helvete. I et flashback får vi vite at hovedpersonen MacLeod og Sean er forvist fra..øh, noen som bor i en hule. De er forvist til fremtiden, hvor de må hugge hodet av hverandre til bare en er igjen, og han får velge om han vil komme tilbake eller fortsette å leve ut tiden som et fritt menneske. Jeg kan ikke huske om den forklaringen var med i førstefilmen, men det gjør uansett ikke så mye til eller fra.

Bilderesultat for highlander 2 pics

Highlander 2 er fra 1991. Lurer på hvordan det funker. Førstefilmen er fra 86, og den er så innmari 80-talls, som nok er litt av grunnen til at det våset funker. Litt sånn som Dirty Harry bare funket på 70-tallet. 80-tallsfilmene med ham er elendige.

Highlander 2 ser mer 80-tallsk ut enn 90-talls, bare at fargene ikke er like spjåka. Dama har en enorm krembrun frakk. Jeg vet ikke hvorfor, men de er i de slumaktige delene av byen hele tiden. Skikkelig filmstudioslum, med masse pent dandert rot og damp som kommer opp overalt. Jeg digger sånt.

Miljøkrigere på 90-tallet

Siden det er på 90-tallet er det noe miljøgreier her. Det er noen slag militante miljøkrigere her, eller hva det er meningen de skal være. De ser fantastisk tåpelige ut. Ellers er det ikke snev av futurisme her (vi skal liksom være i 2024).

Relatert bilde

Artig av dem å gi Sean en karakter med r og s-lyder i navnet. Hwramiresh.

Filmscoren er noe generisk og intetsigende møl. Det eneste bra er når de hermer etter musikken fra førstefilmen. Den var bra. Queen lagde et helt album til filmen – A kind og magic. Ikke deres sterkeste plate, men den gjengen kunne skrive musikk.

Greetingsh Highlander. Sean Connerey er stilig nesten uansett hva han er med i.

Hovedskurken er for øvrig dritkjedelig. Han har langt hår og han flirer mye, men han når ikke Kurgan opp til anklene.

Saktefilm

Herremin og Jesu aspik hvor tregt det går. Filmen er ikke så verst å se på, med dus belysning og masse studioslum og gamle bygg. Bare helt uten finesse. Men det går så sakte. MacLeod driver og redder verden fra å bli stekt av solen, med et slags skjold som skal erstatte det ødelagte ozonlaget. Overlegen fra Scrubs prøver å hindre ham i det, because reasons. Men det går så sakte. Alt går så sakte. Sean er den kjappeste her, og til og med han bruker en halvtime på å si «hit it, dude».

Bilderesultat for highlander 2 pics

Etter hvert blir de angrepet av en kjempediger takvifte. Dette er dramatisk. Til å være en sverdfilm er det lite sverdgreier her.

MacLeod tar med  kjæresten sin til et sted som er så farlig at det er sperret av med et skilt som det bare var å gå rett forbi. Så var de plutselig midt i en stige, og det var masse lyn, og han måtte hjelpe henne fra å ramle ned. Og så er de på en fjelltopp. Jeg aner ikke hvorfor.

Plutselig kom det litt sverdkamp. Endelig! Sverdlydene høres ut som noe jernskrap som ramler rundt.

Highlander 2 oppsummert

Vel, Highlander 2 var treg og teit. Handlingen var veldig hoppeti-hopp. Plutselig er de der, og plutselig skjedde det, og så skjedde det. Det er filmekvivalensen til en person som aldri snakker i fullstendige setninger. En fin film å legge sammen klær til.

Highlander 3: The final dimension

Siden jeg virkelig ikke har noe bedre å gjøre akkurat nå, ser jeg Highlander 3 også.

Nå er det i hvert fall vinter, og han skal finne en trollmann som bor i ei hule. Det er også noen mongolkrigere her. De dreper folk.

MacLeod står i en hule med bind for øynene og sverd i hånda. En østlig fyr kaster appelsiner på ham og sier dypsindige ting om sverd og mindfullness. Hva er ditt purpose?

Bilderesultat for highlander 3 pics

Hulen er laget av kjempefin pappmasje. Her har formingsklassen gjort seg flid.

Det er mulig mongolkrigeren er ment å være japaner. De er i hvert fall i Japan. Han spilles av Mario van Peebles, our man in the ghetto. De hadde vel ikke råd til Ben Kingsley.

Bilderesultat for highlander 3 pics

Det er noe arkeologigreier her, men så drar MacLeod tilbake til New York og blir forsøkt ranet av noen latinogangstas og så banker han opp hele gjengen, men havner likevel på sykehus.

Ablegøyer på galehuset

På sykehuset tror de at han er gal, så de reimer ham fast til en seng og plasserer ham ved siden av en fyr som tror han er Napoleon. Det blir ablegøyer på galehuset. Dette er muligens en enda dårligere film enn Highlander 2, men den er mye gøyere.

Mario van Peebles er en mye bedre villain enn hvem det nå enn var i toern. Mario overspiller nydelig, med masse utpust på hvert eneste ord. Og han spiser kondomet før han har seg med horene.

Nå er ei dame med kjempefin cleavage ute og rir på hest sammen med MacLeod. Denne filmen har alt.

Endelig en lang sekvens der han står ute på svaberget ved et gammelt slott og veiver med sverd. Going back to the roots. Men så må han pule ei dame igjen. Udødelighet er visst tidenes sjekketriks (for hun vet at han er udødelig, alle sammen vet visst det, og de aksepterer det uten å blunke).

Kwha-ha. Mario har kidnappet sønnen til MacLeod (som han plutselig har…?), og nå råkjører han i et flak av en bil og har det gøy med å ta av rattet. Dette er det nesten Kurgan-klasse over. Mario er en fin-fin overspillende japansk villain in New York.

Bilderesultat for highlander 3 pics

Og endelig en laang sverdkamp, i et slags smelteverk eller noe sånt.

Gøyal drittfilm

Highlander 3 er en drittfilm etter alle fornuftige standarder, men jeg er ikke fornuftig i kveld. Den har en del b-film-kvaliteter som jeg liker, som at de har en gøyalt overspillende skurk, som også kommer med noen morsomt dårlige ordspill, og at de smetter inn noe eye candy når de kan (gamle slott, skotsk høyland, cleavage, sverd, damerumpe) uten at det nødvendigvis har så innmari mye å gjøre med storyen (kanskje bittelitt). Den var bedre enn Highlander 2. Som den er en prequel til. Begge filmene er fullstendig overflødige, men det er de ekstra knappene du får med hver gang du kjøper en skjorte også. Jeg har aldri brukt en eneste av de knappene.

Bilderesultat for highlander 3 pics

 

Trøste og bære:

Det er laget minst to Highlander-filmer til:

Highlander: Endgame, fra 2000. Christopher Lambert er fortsatt med. Enten hadde han en elendig kontraktsforpliktelse, eller så var det rett og slett så dårlig med jobbtilbudene. Sånn kan det gå, også med Tarzan.

Highlander: The source, fra 2007. Her fikk Lambert slippe.

The Similars (2015)

The Similars var en av filmene jeg hadde gledet meg til på Ramaskik. Jeg husker ikke hvorfor jeg gledet meg til den, men hjernen min hadde rett: Dette var en knallfilm!

Filmen er fra 2015, men er tidsatt til 1968. Og den ser jammen ut som om den er laget i 1968 også. Vanvittig godt gjennomførte kulisser og tidskoloritt.

Opptakt

Det starter med at det regner noe helt forferdelig. Regn på film kan være så nydelig, og The Similars er et prakteksempel på det. På en busstasjon utenfor en by i Mexico er til sammen 8 personer innesperret. Pga regnet kommer det ingen busser, så de kommer seg ingen vei. Så de venter. Alle har viktige ting de skal nå, steder de skal være, så stemningen er anspent.

Bilderesultat for the similars movie pics

En gammel indianerkvinne blir noe hysterisk, og babler i vei på et språk de andre ikke forstår. Hun er redd, men ingen vet hvorfor.

På radioen sier de at det regner i Norge også…Det er et fryktelig uvær over store deler av kloden, og ingen vet hva det kommer av. Kommunikasjonen med omverdenen blir mer og mer hakkete, g personene på busstasjonen blir mer og mer isolert.

Mutasjoner

Noen av dem begynner å få anfall, og muterer i ansiktene. Det er klart at det er en eller annen mystisk kraft som virker inn. Den politiske aktivisten mener det er myndighetene som driver med eksperimenter for å kontrollere befolkningen. Den gamle billettselgeren mener at en av gjestene er en demon. Noen mener det er romvesen. Andre mener det er den lille gutten sin skyld. «All innocents should be arrested», sier gutten om og om igjen. Det er på tide ikke å røpe mer. Se filmen og finn ut av det selv.

Bilderesultat for the similars movie pics

Innestengt

Dette er så bra! Den innestengte stemningen, som starter med kjedsomhet og et smertelig ønske om å komme seg til sine kjære, bygges videre opp. Det er et flott kammerdrama, men mye mer; med noe ubeskrevet, overnaturlig. Det er en spennende og fantasifull fortelling, nifs, og det hele sys flott sammen. Det er også innslag av humor, uten at det ødelegger stemningen.

Bilderesultat for the similars movie pics

Filmen er kjekk for alle som liker gammeldags sci-fi, type Twilight Zone og slikt. Selv om den bare er 89 minutter, så fremstår den som litt lang, særlig mot slutten. Den ligner mest på en gammel sci-fi serie, og der ver jo hver episode mye kortere.

Bilderesultat for the similars movie pics

Hunger Games: Også fjortiser trenger dystopier

Jeg er forkjølet, doktorgraden ble godkjent i går, så da kan jeg like gjerne bruke formiddagen på å se Hunger Games. Har bestemt meg for å se hele serien.

Det er godt mulig det kommer **SPOILERS** her.

The Hunger Games (2012)

Pga tidligere tiders ulydighet må alle distriktene avgi en gutt og ei ente i alderen 12-18. Disse sendes til The Capitol hvor de skal ut i skogen og kjempe for å overleve. Den som ikke dør, vinner. Tankene går så klart til The Running Man og Battle Royale, men hva så? Det er et plot som funker for stadig nye generasjoner. Punishment Park var mer politisk, mens Hunger Games er mer i retning kritikk av reality-show, men det er også klare advarsler mot ufrihet og totalitære regimer.

Bilderesultat for the hunger games pics

I Distrikt 12 bor Katniss Everdeen under fattigslige forhold i et avstengt område. Slik man gjør i fremtiden. Bortsett fra de rike, da, som kler seg fullstendig fjollete og bare lever av tant og fjas. De morer seg med Hunger Games om en ekstrem form for reality-show, der deltakerne må drepe hverandre, men også kjempe om å bli godt likt av publikum. Det er temmelig åpenbar og enkel mediekritikk, som avløses av den første drapssekvensen; og den er overraskende hjerteløs og brutal.

Bilderesultat for the hunger games pics

Det er mye jeg liker med Hunger Games. Skogsscenene er flotte, veldig fine å se på. Katniss er en klassisk ungdomshelt. Hun er mutt, lite glamorøs, og generelt litt utenfor, slik vel alle ungdommer føler seg iblant. I skogen har noen andre dannet en allianse for å ta henne. De fremstår som en klassisk mobbegjeng i skolegården, bare at det er ute etter å drepe. Katnisss er smartere enn dem, modigere, og snillere. Hun tar seg av de svake, og de lærer henne noen triks på veien.

Dette er muligens Battle Royal for fjortiser, men det er også et klassisk sci-fi eventyr hvor det er hovedpersonens dygd som er avgjørende. Katniss finner likevel ut at hun må gå på tvers av sin personlighet for å overleve – hun må lære seg å lyve, ikke bare for å overleve selv, men for å berge livet til Peeta fra samme distrikt.

Hunger Games 2: Cathcing Fire (2013)

Katniss er tilbake i de fattigslige ruinene hjemme. Hun vant forrige Huger Games ved å late som om hun er forelsket i Peeta og ved å true med en selvmordspakt. Hun er nå fanget av kjendisstatusen og et slags tvangskjærlighetsforhold med Peeta. De skal nå på Idol-turne, eller noe lignende, og må overbevise folk om at de er shikli forelska.

Bilderesultat for the hunger games catching fire pics

Hjelpe meg, Philip Seymour Hoffman er med. Det visste jeg ikke. Han er bra her, som han alltid var.

Donald Sutherland er utsøkt som den distingverte og kyniske drittsekken av en president. Woody Harrelson overspiller ikke like mye som i førstefilmen. I førstefilmen var han en desillusjonert og alkoholisert egoist, oppgitt over hele verdens dumhet. Selv om han hadde en forhistorie som gjorde at det ga mening, så er det lettere å få sympati med ham i Catching Fire, for her fremstår han mer som en hundset stakkar som slepes gjennom livets elendighet.

Bilderesultat for the hunger games catching fire pics

Dette er ganske standard sci-fi samfunnskritikk: Et totalitært regime regjerer med en miks av brutalitet, mord og fjollete adspredelser. President Snow (Sutherland) mener at brutalitet og frykt ikke fungerer like godt så lenge Katniss og Peeta gir folket håp. Hoffmanns karakter foreslår en miks av bryllup og tortur, fest og henrettelser. De skal promotere forholdet mellom Katniss og Peeta at folk vil tro de er en del av regimet, og dermed miste alt håp.

Bilderesultat for the hunger games catching fire pics

Catching Fire er en ok oppfølger, men litt enklere enn førstefilmen. Det er et ondt regime som gjør masse urettferdige ting mot hovedpersonene, og de må overleve blant annet ved å drepe de andre deltakerne. Men de andre deltakerne er slemme, så da er det liksom greit. Når filmen har som utgangspunkt at den gjeng uskyldig utvalgte er samlet i en TV-overført kamp til døden, så kunne filmen vært litt mer utfordrende på hva man må gjøre for å overleve, og hvem man kan stole på. I stedet blir det en litt for typisk historie om de snille som blir jaget av de slemme.

Selve regimedelen av sci-fi-en fungerer godt, der folket tvinges i et hjørne; alle de som hjelper de som regimet ikke liker, blir straffet. For en som har sett en del sci-fi så er det ikke så innmari nyskapende, men likevel en helt ok skildring av hvordan det foregår i totalitære regimer. Og jeg blir litt oppløftet av at ungdommen sitter og ser på dystopisk sci-fi.

Mockinjay del 1 – (2014)

I Catching Fire var det flere antydninger til opprør i den hundsede befolkningen, og filmen avsluttet med at Katniss fikk vite litt om hvem som er involvert, og det kom klare hint om videre utvikling i retning samfunnsopprør.

I Mockingjay part 1 har Katniss havnet i det hemmelige Distrikt 13, hvor opprørerne holder til, og møter presidenten deres.  Hun mener at Katniss er en viktig inspirasjonskilde for mange, pga sitt opprør mot reglene i Hunger Games.

Bilderesultat for the hunger games mockingjay pics

I starten er det en veldig fin kontemplativ post-apokalyptisk sekvens med strykere og ruiner, der hun får se resultatet av regimets brutale håndtering av opprørerne (som regimets president ikke vil kalle opprørere lenger, men «radikale»).

Bilderesultat for the hunger games mockingjay part 1 pics

Mockingjay del 1 var den kjedeligste filmen i serien så langt. Det er noen fine ruiner og slikt, men storyen om opprørerne som bor på et skjult sted og som forsøker å bygge opp en massebevegelse gjennom geriljaaksjoner og mediestrategi, blir ikke så innmari spennende. Filmen er i og for seg godt laget, men bortsett fra ruinene ser den ikke så spennende ut. Ingen flotte skoger. Bare en del sci-fi interiør som du har sett mange ganger før. Det hele er litt for enkelt, og de bruker mye tid på at Katniss skal gå rundt og se forskrekket ut. Dette greier de å tvære ut i litt over to timer.

Men fortsatt en meget god bukett skuespillere.

Pluss for at jeg endelig gjenkjente Jeffrey Wright.

Og for at de dedikerte filmen til Philip Seymour Hoffman.

Mockinjay part 2 (2015)

Nå er de kommet lenger i krigen, og opprørerne er tydeligere militarisert. Opprørsledelsen er også i ferd med å bli mer mektige, og det blir enda mer utydelig for Katniss hvem hun kan stole på, hvem som har skjult agenda osv. Deler av opprørsledelsen viser seg å være like blodtørstige og maktglade som regimet de vil avsette, og har blant annet planer om å arrangere et nytt Hunger Games med rikmannsbarna. Heisann, Animal Farm.

Katniss blir etter hvert stylet opp i noe tettsittende, sexy greier, uten at det blir helt Xena. Det er fortsatt utfordringene med å evaluere informasjon, hvem hun kan stole på, og å ha mot til å handle som er viktigere.

SPOILER

Bilderesultat for the hunger games pics

Hun innser at politiske drap ikke hjelper hvis det bare kommer nye gærninger til, så hun må gjøre det skikkelig.

Som sci-fi opprørsdrama er The Hunger Games-filmene sånn midt på treet. Særlig den første filmen er meget severdig, og nummer to følger sånn passe bra opp. De to mockingjay-filmene har sine øyeblikk, men blir litt oppskriftsmessig og likt ting man har sett før. De engasjerer ikke så mye. Skjønt, hvis man ikke har sett sånne ting før, så fungerer det sikkert greit. Ting trenger jo å gjenfortelles for nye generasjoner.

Bilderesultat for the hunger games mockingjay part 2 pics

Filmene er gjennomgående godt laget, med gode skuespillere i de fleste posisjonene, gode effekter lydbruk, noen crowdpleasers på soundtracket, men det godtar jeg. Særlig Donald Sutherland er god som regimelederen med litt uklar bunn: Er han en overtalende demon, eller tror han virkelig på de greiene han sier og på at kontroll basert på frykt og underholdning er nødvendig for å styre et samfunn? Jeg liker møtene mellom ham og Katniss.

Det er også litt interessant at vi har en ungdomsfilm der hovedpersonen liker å skyte dyr. I starten er hennes jakting med pil og bue noe hun gjør av nødvendighet, fordi de er lutfattige. Men i Mockingjay-filmene er det kontemplative scener der hun går på jakt for å finne roen.

Se også den meget gode Winter’s Bone, der Jennifer Lawrence også er lutfattig og vanker rundt i den skitne skogen.

Harry Potter and the useless anecdotes

Det kommer en tid da man bare må se alle Harry Potter-filmene, ikke sant? For meg har den tiden kommet nå. Jeg har bare sett noen av filmene før, husker ikke helt hvilke. De går jo på en eller annen kanal til nær sagt enhver tid, så på en måte blir franchisen spammet litt ihjel av TV-kanalene. Jeg har ikke lest bøkene, men jeg har alltid likt opplegget.

Magi, trollmenn, og barn som må lære seg hvilke voksne det går an å stole på, hvilke som ikke vil deg vel, hvilke voksne som er gode, men som ikke har makt eller mot til å gjøre det riktige. Jeg har alltid tenkt at det er noe Roald Dahl-aktig over dette aspektet. Han er favorittforfatteren min, vil ikke forundre meg om Rowling er noe inspirert av ham (og en mengde andre, så klart).

Harry Potter og de vises sten

Jeg starter en kveld med Harry Potter og de vises sten. Jeg later som om jeg er halvt tysk, og uttaler de «de fises sten». Kjempegøy.

Balls to Monty!

Bilderesultat for withnail and I monty pics

Uncle Monty i Withnail and I.

De som er for voksne eller for hippe til å se dette, går glipp av Richard Griffiths. Potterfilmene var noe av det siste han rakk å gjøre (noen få roller etter siste Potter-fil). Her er han feit og slem, og brenner brevene som uglene kommer med til Harry.

Harry bor hos sin onkel og tante, som er klassisk slemme steforeldre. Sønnen deres er også dum og slem, men bøllegutten får sin straff. Sånn går der når man er slem mot dyr.

Harry har det dritt i livet, og skolen er en oase for ham. Her får han seg venner, og hans evner blir verdsatt. Det er også utfordringer her, som å forholde seg til elever som helt sikkert har tenkt å være slemme, men alt i alt er filmen et utdanningspolitisk festskrift.

Slutten er litt juks. Greit at Harry er teacher’s pet og the chosen one, men å utrope en vinner for så å endre hele rekkefølgen etterpå er litt feigt. Nja nja.

Bilderesultat for harry potter pics the sorcerer's stone pics

Those were the days

I førstefilmen er ungene temmelig ferske som skuespillere, og et merkes. Overtydelig spill over hele linja. De blir flinkere med åra, da. Effektene blir også bedre utover i serien. Men en fin start på filmserien, må jeg si.

Harry Potter og mysteriekammeret.

I starten av film nr 2 er Harry tilbake til sin feite slemme onkel, presist spilt av onkel Monty. Det er ferie fra skolen, og livet er for kjipt. Putin har en birolle som husnisse.

Hermine er dritgod til å reparere briller. Jeg hadde digga å ha en sånn venn.

Det dukker opp ei som heter Stønne-Stine. f9z. Er hun med i Garbage Pail Kids? Jeg hadde bare tyggisklistremerkene, eller mulig det het Garbage Gang, men det var mye det samme. Det er laget en film som heter Garbage Pail Kids som skal være sagnomsust dårlig.

Du kan finne filmen Garbage Pail Kids på youtube. Eller du kan la være.

Mysteriekammeret er litt kjedeligere enn førstefilmen. Det er mye prat her, lite karakterutvikling, og en litt kjedelig historie. Den er greit laget, særlig Rumpeldunk-scenene er mye bedre enn i førstefilmen, men ellers er effekter og kulisser litt små.

Harry Potter har blitt mer veslevoksen, det har Rupert også, helt til han plutselig blir en pistrende pyse. Kenneth Branagh er en fest, perfekt som den innbilske jålebukken.

Bilderesultat for harry potter and the mystery chamber pics kenneth branagh

Jeg kludrer forresten litt med navnene. Jeg har ikke lest bøkene, og det er litt forvirrende når de oversetter navnene. Oversettelsene i seg selv er gode og festlige, men når de sier Mr. Throat-Wobbler Mangrove og det er tekstet med Mr. Luksusyacht, så klarer jeg ikke alltid å holde rede på alle navnene. Så jeg kaller dem det jeg kaller dem.

Fangen fra Azkaban

Fangen fra Azkaban i kveld. Azkaban høres ut som sønnen til Abbath.

Bilderesultat for abbath meme
Potter er tilbake hos den ufyselige onkelen og tanta si, og må øve på trylleformularer under dyna. I starten ser Azkaban mye bedre ut enn mysteriekammeret. Fargene er finere og skuespillerne er fjongere, bedre tempo. Det er en annen regissør enn i de to første filmene.

Azkaban er en litt skumlere film enn de to forrige. Her er det hint av gotisk-aktig horror. Gjengen har jo blitt eldre, og kjernepublikummet også, så de tåler sikkert litt mer.

Gud bedre, David Thewlis er med. Jeg har hatt et frykt/hat/elsk/medynk-forhold til ham siden jeg så Naked. Steike pepperkake, den filmen er deprimerende. Jeg så ham og i en god miniserie, krim, den var stilig laget. Fra 90-tallet en gang. Prime Suspect! Og jeg fant nettopp ut at han er med i The Big Lebowski….Som Knox Harrington, han rare kunstneren som er venn med Maude Lebowski.

Bilderesultat for david thewlis pics lebowski

David Thewlis og Julianne Moore i The Big Lebowski.

 

Vinterscenene i Azkaban er skikkelig fine. Dette er stilig.

Azkaban-filmen var bra, den beste så langt. Den er flott laget, gode effekter, noen tødler mer i retning gotikk/horror. Filmen ser flott ut. Bedre regi her, og bedre tempo. Og regissøren er flinkere til å utnytte at det er klasseskuespillere i alle ledd. Alan Rickman får gjøre mer.

Bilderesultat for harry potter azkaban pics winter

Barnetrioen kommer seg. Harry er mer sinna, dvs, han puster i hvert fall kjempemasse. Hermine er endret litt, hun er ikke like smart som før, men til gjengjeld mer oppfarende og aggressiv. Hun tar mer initiativ, men det blir også litt anstrengt. Rupert er helt ute på sidelinja, vi ser ham så vidt, han blir mer en komediekarakter. Akkurat det var ikke så bra med filmen.

Ildbegeret

Avslutter kvelden, med ildbegeret. Jeg tror jeg har sett den før. Jeg var sensor på ex fac på Institutt for kunst og medievitenskap, og jeg tror det var denne Harry Potter-filmen studentene hadde fått i oppgave i å bruke som utgangspunkt for analyse.

Ildbegeret var ok, godt laget på alle måter. Storyen er bare sånn passe interessant her. Det viktigste som skjer er at han kisen med de nesebora som umulig kan være særlig kjekke når han er forkjølet, kommer og sier bø. Det blir bedre utbygd at de er en gjeng fjortiser på kostskole, og at Harry og Rupert er like uttafor og keitete her som de ville vært ellers i verden.

Bilderesultat for harry potter and the goblet of fire pics

Ellers har jeg i løpet av filmserien tenkte litt på hvor blodlystige lærerne på Galtvort er. De konkurransene de sender elevene ut i er jo rene gladiatorkampene, med masse publikum som jubler mens de slåss for livet mot drager og undersjøiske monstre. En av konkurransene går ut på at de skal redde noen medelever før de drukner. Litt av moroa går ut på å se hvem de velger å redde. Dette er verre enn SFO i Trondheim.

Føniksordenen

Denne ble sett tidlig en forkjølet morgen. Jeg får som regel ikke sovet så lenge når jeg er forkjølet. Dessuten er det digg å kreke seg over i sofaen og se en film sammen med litt kaffe og etter hvert frokost.

I Føniksordenen er det en tydeligere blanding av gammel og moderne tid, og Potter er den som behersker begge. De tar t-bane for eksempel.

Samtidig er den romantiske gotikkschwungen bedre utbygd, spesielt i interiøret. Møblement er mørkt og tungt og fjongt. Og de har en hemmelig orden.

Bilderesultat for harry potter azkaban and the phoenix imelda staunton

Vera Drake er med (I put the kettle on). Imelda Staunton er nok en brilliant skuespiller på plakaten, og hun får virkelig skinne her som den ufyselig smilende og kontrollerende byråkraten Dolorosa Uffert/ Umbridge. Er hun ond, eller tror hun oppriktig på at det hun gjør tjener et større formål som vil være til alles beste i det lange løp?

I Føniksordenen bygger de ut et tema som jeg liker godt med Harry Potter, og som minner meg så mye om Roald Dahl: De voksne er ikke entydige skapninger, men barna må selv mellom de voksnes styrker og svakheter, deres gode intensjoner og deres feilslåtte intensjoner.

Bilderesultat for harry potter and the phoenix order gothic

Harry Potter er ikke lenger en keitete fjortis, men en ung mann, som nok ble voksen litt raskere enn han hadde tenkt seg. Det er scener her der han fremstår som selvsikker og sprudlende, som når han får undervise de andre elevene i praktisk magi, noe han virkelig brenner for. Og det er scener der han er redd og usikker, som når han tvinges inn i voksenverdens faenskap.

Halvblodsprinsen

Halvblodsprinsen starter med at selve den moderne verden er truet av slemminger. I de andre filmene har kampene stort sett foregått isolert i magiverdenen, med noen unntak, med her er selve London truet.

Halvblodsprinsen virket som et hvileskjær, synes ikke det som skjedde der var så enormt at de krevde en hel film.

Dødstalismanene 1 og 2

Da var Potter-serien sett ferdig, og det var da greit. Jeg sovnet litt innimellom, Men serien avsluttet meget bra med dødstalismanene og de store temaene om lojalitet, offer og mot.

Det er en ujevn serie. Førstefilmen har litt sjarm, men er ikke så godt laget, andrefilmen er direkte kjedelig, men så tar det seg opp.

Bilderesultat for harry potter and the deathly hallows part 2

Det var moro å se hvordan karakterene modnet. Og skuespillerne. I de første filmene var ikke barneskuespillerne så mye å skryte av, men de vokste til og ble langt dyktigere utover serien. Også filmskaperne ble flinkere til å bruke dem. Rupert holdt på å bli redusert til en komikarakter ute i serie et sted, en fikk etter hvert lov til å bli en ordentlig person han også. Hermine var fra starten av den smarteste av dem, og de strevde litt i film nr 3, tror jeg det var. Når de skulle gjøre henne modigere og mer handlekraftig, og endte opp med litt sånn standard tøff-i-trynet-jente, som det ofte blir når de skal vise at ei jente er tøff, men ikke vet hvordan de skal gjøre det, så de velger å brøle det høyt. I prosessen ble hun også dummere. Utover i serien klarte de, med hjelp av en mer moden skuespiller, å gjøre Hermine til en mer komplett person. Kudos til filmskaperne som etter hvert skjønte at intelligens og handlekraft ikke er motsetninger.

Snape lurte forøvrig voldsomt på hvorfor Bellatrix LeStrange og Peter Pettigrew partycrasha «Sweeney Todd»

Konklusjonen er at jeg vil også ha en hvit hall å rusle rundt i når jeg dør.

Nå vurderer jeg så se Hunger Games-serien. Har bare sett førstefilmen. Den var bra. Battle Royal for fjortiser. Fjortiser trenger også dystopier.

Bilderesultat for harry potter and the phoenix order gothic

Harry Potter and the Demon Barber of Fleet Street.

Dreamcatcher: Cartman gets an anal probe.

Dreamcatcher fra 2003 var en snodig film å få tak på, litt viren å følge med på. Storyen er egentlig ikke så veldig intrikat. Med det er 3-4 storylines som de veksler mellom, stort sett uten særlig glidende overganger. Det blir litt plutselig er vi der, og så er vi et annet sted. Og det tar lang til før ting henger sammen. Tidlig i filmen er det f. eks. et flashback til barndomstiden, i klassisk Stephen King-ånd, og selve flashbacket er bra, men det tar halvannen time før vi får vite hvorfor det har noen betydning.

Bilderesultat for dreamcatcher movie pics

Filmen starter svært bra. En psykolog som tankene til en klient, hvorpå denne friker ut fullstendig. Vi møter flere personer, venner, som har en uforklarlig evne til å vite hva andre tenker på. Det bygger opp til en slags paranormal psykothriller. Dette er vellaget og velspilt. Så kommer det et brudd i storyen og….HÆ?

SPOILER

Bilderesultat for dreamcatcher movie pics

Vennegjengen er på hyttetur i skogen. Inn ramler en forkommen stakkar med stort behov for hjelp. Han har fått en slags infeksjon som gjør at folk raper og fiser kjempemasse. Heh?

Dette har altså med romvesen å gjøre. Og de kommer ut av rompa på folk. WTF?

Til og med Morgan Freeman ser litt forfjamset ut. Han slipper å si «fart», da. Han hadde sikkert et møte med regissøren om det. «Look, I’m usually the graceful dignified old man. My day job is doing voice over for God. I can’t say fart”.

Bilderesultat for dreamcatcher movie pics

Romvesen-delen av storyen er så jævla merkelig. Og skuespillerne overspiller noe innamari hver gang de må si «fart». Og de må de ofte. «fart fart fart».

Det er en hysterisk sekvens der et romvesen tar bolig i kroppen til en av hovedpersonene, og han begynner å oppføre seg som babyen i Family Guy. Denne sekvensen synes jeg var gøy. Skuespilleren  ser ut til å tenke «herregud dette er teit», men tar rennafart og lar det stå til.

Bilderesultat for dreamcatcher movie pics

Lurer på om det er tilfeldig at regissør Lawrence Kasdan har et langt opphold i produksjonen sin etter denne filmen.

Det er lenge siden sist jeg så en Stephen King-filmatisering. Dette var en ujevn film. Sekvensene med vennegjengen er bra, som det ofte er med King. Romvesengreiene synes jeg var tøvete, jeg klarte ikke helt å ta det på alvor. Og som med så mange andre King-filmatiseringer er slutten…Vel, la oss si det slik at jeg har fått vite fra informert hold at det antagelig hadde funket bedre om de holdt seg til slutten som er i boken.

Batman vs Superman

En film som smeller høyt. Den har fått uforståelig gode anmeldelser. Dagbladet mente det var den beste Batman-filmen siden The Dark Knight…Det er nok litt Snyder-runking blant anmelderne.

Actionscenene smeller høyt, men er ellers langtekkelig og generiske. Sett det før. Det er også mangel på konsekvenser. Actionscenene ser ut til å foregå i et parallellunivers som ikke berører resten av filmvirkeligheten. Action uten konsekvenser blir lett kjedelig. Det må stå noe på spill for at det skal bli spennende.

0b8a7-batmanandunicorn

Ben Affleck er overraskende nok ikke filmens svakhet. Han gjør en helt okay innsats. Skuespillerteknikken går ut på å se tøff ut ved å holde pusten hele tiden. Og når han snakker, åpner han munnen minst mulig. Helst skal tennene alltid berøre hverandre. Har han hatt skuespillertimer hos Powers Boothe? Og han har stjålet spydet og litt av hjelmen til Predator. Han som spiller Superman har jeg allerede glemt. Han ser ut som Superman, og that’s it. Litt mindre nerdete enn ellers, litt mer perfekt. Amy Adams som Lois Lane er bra, Og avismiljøet er artig og klisjefylt skildret. Laurence Fishburne bjeffer ut ordrer som filmredaktører gjør. Litt mer fingerspitzengefühl så kunne avisredaksjonen vært en filmatisk fest. Jeremy Irons er flott som Alfred, men er mer gammelmodig enn resten av filmen. Holly Hunter er alltid bra, her som rettroende, modig og litt dum politiker. Jesse Eisenberg overspiller sånn passe som Lex Luthor, ser ut som han prøver å være The Joker fra forrige trilogi. Men akkurat dette overspillet liker jeg, han går skikkelig bananas.

Filmens store svakhet er mangelen på motivasjon. Det er svært uklart hvorfor Superman og Batman hater hverandre. Superman framstår som elevrådslederen, svigermors drøm, som tenker på etikk og at det er viktig å være grei. Batman er mer rølpete, og mener det er viktig å banke opp folk. Batman framstår som en sadist. Han holder bandittene fanget i flere timer mens han torturerer dem, svimerker dem, så til og med de uskyldige menneskene han redder er livredde for ham. Noen av de han redder, er så redde for flaggermusdemonen at de ikke tør å gå ut av fangehullet, så de er like mye i fengsel som før. Hva slags helt er dette, som gir så blanke faen i folk?

Folk begynner også å tvile på om de trenger superhelter. Dette er skikkelig dårlig utbygd. Det er litt sånn: «Superman sloss mot en UFO som ødela hele byen, så helvete ta Superman» . Dette momentet er MYE bedre utbygd i The Incredibles (også med Holly Hunter). Og den raserte byen fremstår ikke som så veldig rasert like etterpå…

Kampen mellom Batman og Superman virker dermed så konstruert. Og begge er temmelig lettlurte. Det irriterte meg gjennom hele filmen. Superhelter kan da ikke være så dumme!

Lydsporet er bra, men passer ikke helt til en fjollete sci fi-action. Lydsporet hadde passet bedre til er dystrere film. Batman vs Superman forsøker å være dyster, men får det ikke til.

Ex Machina: Noen tanker

Jeg så nettopp Ex Machina og likte den godt. En støvfri sci if om roboter og kunstig intelligens.

Siden filmen er såpass ny, 2015, skal jeg være forsiktig med å ikke SPOILE, men det er et par ting som gir mest mening hvis man har sett filmen.

På diskusjonsforumet på IMDB var det en som likte å tenke på Ex Machina som en slags uoffisiell prequel til Blade Runner. Det er det så klart ikke, men jeg liker ideen (hadde filmen vært lansert som en prequel til Blade Runner, så hadde jeg sikkert foraktet den). I Ex Machina er de nøye med å ikke referere til Blade Runner, i en film om roboter og AI ville det vært for obvious og kunne fort blitt litt kleint. Overlat referanserunkingen til Tarantino.

 

Ex Machinas geni, Nathan, er både lik og ulik Blade Runners Tyrell. Begge er sine tids genier på AI, og begge har absurd rike på oppfinnelsene sine, men er ikke drevet av penger for å drive videre (kan mistenke at Nathan var drevet av penger i starten, men har nå så mange av dem at det ikke er spennende lenger).

Begge er drevet av nysgjerrighet, men Nathans nysgjerrighet handler mer om å kontrollere maskiner og folk pga en slags powertrip. Han driver jo mind games mot filmens hovedperson, og den «kameratslige» greia hans ligner iblant litt på at den største bølla i skolegården kommer og beordrer deg til å være bestevennen hans. Det kan komme litt av brakkesyke også, men det virker som om hans motiverende kraft er å kontrollere andre skapninger, både mennesker og roboter, og at AI bare gjør robotene mer spennende å kontrollere. Det henger i så fall sammen med hedonismen hans.

Tyrell er meget annerledes der. Han er også absurd rik, men er samtidig en ekte nerd. Nerd nok til at han gjerne spiller sjakk med en av firmaets lavere ansatte, og til og med inviterer ham inn om kvelden for å diskutere et interessant sjakktrekk. Kveldene bruker han uansett til å lese og tenke, ikke til å drikke seg sanseløs eller å leke med kunstige og menneskelige hjerner. Tyrell er en filantrop og fremtidsoptimist som virkelig tror at roboter og AI kan hjelpe verden til å bli et bedre sted.