My father die

Dette er en flott tittel: My father die. Bare si den et par ganger. Flott. Tittelen var en viktig årsak til at jeg tok en titt på den under Kosmorama-17.

Relatert bilde

Filmen handler om en fyr som vil at faren skal dø. Og det har han god grunn til, skjønner vi. Faren er ikke bare en kødd, med direkte farlig.

White trash, poesi og vold

Filmen starter småpoetisk med to brødre i et sumpete white thrash-land.

Relatert bilde

Hovedpersonen blir i ung alder offer for vonde voldsscener i familien, og vitne til enda verre voldsscener når faren dreper storebroren hans. Derav ønsket om fadermord.

Bilderesultat for my father die film pics

Filmen veksler hele tiden mellom å være poetisk og grotesk og voldelig, men klarer ikke helt å sjonglere det så elegant som den vil. Man får nesten litt Winter’s Bone-vibber i starten, før det beveger seg mer i retning The Devil’s Rejects. Den er mer pretensiøs enn sistnevnte, og det er jo greit nok, men det er litt for mye som skal inn.

Bilderesultat for my father die film picsFor her skal alt med. Svovelpredikanter, innavla hillbillies, politimenn med rare barter, feit white thrash-dame som aldri forlater senga, horer, bikere, skaphomser. Det blir svært mange karakterer, de fleste har du sett før, og de har vært bedre og mer interessant fremstilt før. Ingen scene-stealers her.Bilderesultat for my father die film pics

Tidvis bra, men ujevnt

Filmen har da sitt å by på. Det er noen fortellergrep som funker. F. eks. når de viser en samtale og det som skjer etter samtalen samtidig med parallellklipping (vet ikke om forklaringen min gir mening). Det er flere slike scener der filmen lykkes godt med å skape litt spenning og uhygge.

Bilderesultat for my father die film pics

Men som nevnt er det for mye som skal inn, og for mange karakterer som ikke er så interessante. Vi blir ikke kjent med noen av dem. Og storyen er ikke sååå interessant. På film er det ikke all verdens originalt at far og sønn hater hverandre. Sett mange varianter av det før. Og når faren er en slem jævel simpelthen fordi han er en slem jævel, så engasjerer det ikke all verden.

Bilderesultat for my father die film pics

Filmen er for øvrig regissert av sønnen til Pierce Brosnan. Jeg tok meg litt i å lure på om det er derfor han fikk bruke såpass mye penger på å lage en pretensiøs og småpoetisk film av noe som egentlig er en thrashy b-film. Som thrashy b-film kunne dette vært riktig artig.

Bullet to the head

Gjensynet med Stallone og 80-tall i Cobra var vellykket. Jeg satser i kveld på en nyere film med Stallone, laget av en regissør som vel også hadde sine beste stunder på fra sent 70-tall og 80-tall: Walter Hill. Hvordan ser en Stallone/Hill-film ut i 2013?

Bilderesultat for bullet to the head pics

Bullet to the head starter bra. Det er mørke og dystre bymiljø. Slemme folk. Bråkete bar.

Stallone er banditt i denne filmen. En uvanlig vri for ham. En slags leiemorder. Men han er ikke slem – han dreper ikke den nakne hora i dusjen. Så snill er han. Stallone funker jo best i de filmene der han er en underspilt snill og litt knotete fyr, som i Rocky, Cop Land og First Blood (hen er vel ikke så knotete i First Blood, men sosialt utilpass så det holder).

Voice overen til Stallone er veldig…Stallone. Han grynter og grufler så stapphardt at det nesten er parodisk.

Filmer er grei. Storyen er noe generisk. Stallone, som er en skurk som egentlig er grei, må hevne seg på noen som drepte en kompis av ham. Han samarbeider med en purkelurk for å få til dette. Purkelurken forholder seg til regler, og aner lite om den barske virkeligheten som Stallone lever i. Og rasisme er helt greit så lenge det er rettet mot asiater.

Bilderesultat for bullet to the head pics

Men filmen har sine sider. Den er mørk. Det er gode skuespillere over hele fjøla. Den er smukt laget med flott musikkbruk og mye bra sånne dærre kameragreier. Det blir nesten litt artsy iblant. I hvertfall Walter Hill-artsy.

Ikke noe for filmklubben, men funker bra når du ikke gidder å se en bra film.

Escape Plan: Sly & Arnie

Jeg fortsetter med min 90-talls revival av 80-tallshelter, eller 2010-revival av…ja, whatever.

I den futuristiske fengselsfilmen Escape Plan er Stallie OG Arni Schwarzti med…. Og en av dem skal rømme fra et fengsel (det er derfor filmen heter….nevermind).

Bilderesultat for escape plan pic

Da jeg var yngre, likte jeg egentlig ikke Stallone noe særlig. Han har jo vært med i del teit, så for meg var det et høydepunkt å se den pinlige driten der Dolly Parton skal lære ham å synge…fyren kan j knapt å snakke. Men filmen var underholdende på et vis. Det er noe jeg skal gi Sly: Filmene han er med i, er ofte underholdende.

Senere her jeg moret meg med å gi ham litt kred. Rocky er en effektiv askepotthistorie, hvor helten er en veldig snill og litt fomlete fyr som ikke helt får det til som pengeinnkrever. Eller som bokser. Men han liker hun dama i dyrebutikken (som ikke er så veldig sjarmerende at det gjør noe).

First Blood er en overraskende bra actionfilm. Jeg kjente Rambo først og fremst som den høyreideologiske enmannshæren som han er i oppfølgeren, men i førstefilmen er han en plaget krigsveteran som ikke finner sin plass i samfunnet. Med gryntete underspill (det er det han kan).

Arnold var helten min. Jeg elsket filmene hans. Red Heat. Predator. Terminator. Total Recall. Last actio hero. Jeg likte til og med Twins og Kindergarten Cop.  (Jeg har sett Conan også, men den var teit).

Bilderesultat for escape plan pic

Så disse to i en og samme film? Blir det like bra som is og sjokolade i samme skål?

Arnie er ferdig med å være folkekjær. I denne filmen sier han ting som «His fat ass reminds me of my first girlfriend».

Bilderesultat for escape plan pic

Escape Plan var ganske bra. En Ganske typisk fengselsfilm. Sly er en fyr som jobber med å rømme fra fengsel, men så blir han plassert i et fengsel de ikke vil at han skal rømme fra, because of reasons. Der må han samarbeide med Arnold, som er the man i fengselet, det er han som vet på hvilken måte du skal få juling for å få de som du vil. Samspillet mellom de to fungerer aldeles utmerket. Fengselsdirektøren er så klart en skikkelig kødd som ikke fortjener en eneste julegave, ja, så kraftig vil jeg si det.

Filmen er godt laget. Godt gjennomført, dog etter enkleste formel. Det er nada karakterutvikling, ingen fjonge utsnitt eller vinkler, alt er laget etter boka. Men likevel med en viss snert.

Vinny Jones gjør et poeng ut av at han er med, men ingen andre ser ut til å bry seg. Her er han smågutt. Og ser litt blubbete ut sammenlignet med kroppsfantomene Arnie og Sly.

Og arnie sier æs-håål.

Mad Max 1-4

Jeg har ferie, det regner, og jeg har allerede vært på Rockheim. Kan man bruke tiden bedre enn å se Mad Max-trilogien?

Lista er:

Mad Max – 1979

Mad Max 2: The Road Warrior 1981 – Norsk tittel: Landeveiens kriger.

Mad Max beyond Thunderdome (1985)

Og Mad Max: Fury Road (2015)

For meg har det alltid vært nr 2 som ER Mad Max. Litt fordi jeg ikke visste at førstefilmen eksisterte. Jeg leide «Landeveiens kriger», som den het på norsk, på videosjappa på Levanger, og det sto ikke noe på coveret om at det var en oppfølger. Og filmen fungerer godt på egne ben, man trenger ikke å kjenne forhistorien. Det tok lang tid før jeg oppdaget at det fantes en førstefilm. Så vidt jeg husker var den gøyal nok, en artig b-film. Så vi får se.

Bilderesultat for mad max the road warrior pics

Dette kommer så klart fordi jeg så Fury Road på kino med bruttern, og vi storkoste oss. Samme regissør, George Miller, og selv om Mad Max ikke er så viktig i Fury Road, så er filmen en festlig effektfilm med flott kombo av kulisser, stunt og CGI. Og en ildsprutende elgitar. Jeg gjentar: En ildsprutende elgitar. Hvis du ikke liker ildsprutende elgitarer, er du muligens litt teit.

Mad Max – 1979

Men for å starte med den offisielle starten: Mad Max.

Fortekstene er i 80-tallsbit-gøyale, så sånn sett er filmen forut for sin tid (er fra 1979).

Her er det rett på med masse bilkjøring og dreping. Ingen vits å gjøre det komplisert. Så er det en sekvens der Mad Max lever det økologiske liv med kone og barn, skikkelig landidyll. Og så er det mer kjøring og dreping, men med motorsykler denne gangen, for variasjonens skyld.

Bilderesultat for mad max 1979 pics

Skurkene er hysteriske. Det er lær og hjelm og krom og dingeldangel i alle retninger. De må ha hatt det gøy når de designet dette. Og det er vel gjennomgangstonen i alle Mad Max-filmene. Jeg har ikke sett Heldiggrisen Babe av samme regissør, så jeg kan ikke si om det samme gjelder der.

Relatert bilde

Og ja; Pluss at de har tatt vekk alle de kjedelige greiene imellom, og bare har med de greiene som er gøy. Unntatt den økologiidyllen i starten, men det bærer vi over med.

Oversetteren bidrar også til underholdningen: chickenshit = kyllingdritt.

You scumsucking trash – ditt søppelsugende krek.

Dette er dritbra. Jeg elsker sånne oversettere.

Mad Max 2: The Road Warrior (1981)

Her har det skjedd mye siden sist. Her er det ørken og sand, og ellers mangel på alt.

Det var et hevnmotiv i Mad Max, de drepte ungen og kona, og han tok hevn. I Mad Max 2 er det mangel på drivstoff som er problemet. Det er noe babbel i starten om hvilken plaget mann Max er, før vi kommer i gang med hva dette virkelig handler om: En fyr som kjører langs en øde vei i Australia, forfulgt av en gjeng med hurra-meg-rundt lær-og-bensin-banditter.

Bilderesultat for mad max the road warrior pics

Her er vi i det Mad Max som jeg kjenner og digger: Sand, mangel på bensin, og han tullingen i gule strømpebukser og Petter Smart-flyet (som jeg en stund trodde var Tom Waits, men det er det altså ikke).

Det er mange biroller som er bra i Mad Max 2. Allerede nevnt er han fjompen i gule strømpebukser, du vet, han som sier «L-O-W». Ellers har vi det mannlige kjæresteparet som hater Mad Max, han idioten som får kappet av seg fingrene, han som sier «O-KAY» og selvfølgelig ulveungen med hyenelatteren.

Bilderesultat for mad max the road warrior pics

Jeg har sikkert glemt noen. Det er uansett biljakt som teller her. Og filmen ser flott ut.

Mad Max beyond Thunderdome (1985)

I den tredje filmen er ørkentemaet videreført. Han fjolla i gyrokopteret raner en kamelkaravane, uvisst hvorfor, men han er en moralsk uangripelig mann fordi han har med seg sønnen sin overalt, og han har fått mye finere tenner siden sist.

Bilderesultat for mad max beyond thunderdome pics

Mad Max er fortsatt helt ute å kjøre. Han blir fanget, og må høre på at en fyr spiller på saksofon Jeg tuller ikke. Det sitter en fyr og spiller på saksofon.

Bilderesultat for mad max beyond thunderdome pics

Her er det post-apokalyptiske temaet tatt videre, og vi befinner oss i en slags by. Og Mel Gibson har større hår enn Tina Turner. Og en gjeng unger sitter i en hule og messer noe blabla.

Bilderesultat for mad max beyond thunderdome pics

Mad Max3 er ikke like gøyal som de to første filmene. Den engasjerte meg ikke all verden.

Mad Max Fury Road

Mer Max i monitor. Her er det tilbake til hurra-meg-rundt action.

Her har de stjålet underplotet om pingvinene i Madagaskar. Du vet, de som kaprer et skip og seiler til Antarktis. Der finner de ut at de suger, så de stikker igjen med en gang.

Sånn er det i Fury Road også: «Kom, vi stikker til et myyye bedre sted. Nei, forresten, dette stedet var noe dritt, vi drar tilbake».

Bilderesultat for mad max fury road pics

Her er Mad Max fortsatt ensom, fortsatt i ørkenen – bare at han er tatt til fange av en gjeng bleike gærninger som bor inne i fjellet. Her har de laget sitt eget brutale samfunn, styrt av en totalitær leder som ser helt latterlig flott ut, og som babler i vei om Valhall. Han heter Joe (fnis). Han er en krigsherre, som iblant deler ut litt av mangelvaren vann til sine hundsete undersåtter. Han har en bunt med avlskvinner, og når disse stikker av, sender han sine beste soldater etter dem: og en gjeng som er mest opptatt av å dø på flottest mulig måte.

Den pinlige saksofonen i Thunderdome er her erstattet med herlige krigstrommer og en ildsprutende gitar. Og det er ikke en prop, ei heller CGI. Det henger en fyr i seler og spiller på en gitar med innebygd flammekaster. Steike fyrstekake, noe så stilig.

Relatert bilde

Det er litt stilig det kammerspillet, selv om de er ute i det fri da, men at de ikke aldri vet om de kan stole på hverandre, eller hvem det lønner seg å samarbeide med.

«you rely on the gratitude of a very bad man». Ja, sånn kan man si det.

Filmen er stort sett en lang biljakt, med masse flotte stunts, steampunk og en deilig blanding av kulisser og CGI.

Relatert bilde

Det er litt lite Mad Max i filmen. Han er bundet fast i store deler av filmen.

Og når han kommer seg fri, handler det vel så mye om hun tøffe dama og utviklingen til han gale soldaten.

Men en strålende underholdende tullballfilm.

Bilderesultat for mad max fury road pics

Hellboy 2

Damelaget jeg er trener for spilte åttendedelsfinale i cupen i dag. Det ble tap 1-3 mot elitelaget Koll (vi er i førstedivisjon). Nå er jeg litt utkjørt, så det passer å ta Hellboy 2. Førstefilmen var et herlig kinderegg, så jeg har gode forhåpninger til oppfølgeren.

Let the skitpreik commence.

Hellboy sjarmerte meg i førstefilmen. I starten på oppfølgeren møter vi ham som en usikker unge med rare tenner og horn (ett er brukket), og han har stor sans for historier med underlige vesener.

Bilderesultat for hellboy 2 pics

Jeg er litt slurvete med å få med meg alle detaljer i plotet, men det er ikke alle historiene som er oppdiktede. I hvert fall er en slag arrete albinofyr ute etter en mektig krone, og han har med et beist som medhjelper.

Dumme verden

I nåtid har Hellboy blitt voksen og jobber i en kjempehemmelig tjeneste med andre rare vesener, så det er litt til ulempe at han er så glad i oppmerksomhet. Han fremstår som like rølpete og uvøren som i førstefilmen, Dette lover bra.

Bilderesultat for hellboy 2 pics

Albinofyren har lyst til å ta over verden, den har blitt så teit med kjøpesentre og dritt uansett. De andre i mytologiverdenen er ikke helt enig, så det blir en diskusjon. Mytologiverdenen ser flott ut, inspirert fra middelalder og østlige borger, rent og fjongt og staselig. En flott kontrast til den slitte betongen og stålrørene i lokalene Hellboy jobber i.

Bilderesultat for hellboy 2 pics

Abraham Sapien (Abe), han fiskefyren, har en større rolle her. Det funker utmerket. Han minner litt om C-3PO i uttalen og at han er litt nerdete, men han er ikke like nervøs.

Flott å se på

Dette er en film jeg kan tenk meg å se på kino. Det er så mye fint å se på her. Både de fabelaktige fantasygreiene med masse farger, og de steampunk-aktige sakene.

Bilderesultat for hellboy 2 pics

Hellboy

Kveldens greie er Hellboy.

Da Hellboy kom, gadd jeg ikke å se den for jeg syntes han så teit ut. De to filmene har gått på diverse kanaler her og der, så jeg har sett bruddstykker. Jeg så lange utdrag av Hellboy 2 en gang, og synets det var bra. Så nå tar jeg begge, så får vi se hva som skjer.

TV-kanalene vet hvordan jeg fungerer: Sender de noe i reprise ofte nok, så blir det til slutt til at jeg ser det. Som en unge som maser til de får det som de vil.

Filmen starter med noe verdenskriging, og soldatene oppdager en liten…gutt. Som de kaller Hellboy, for han ser litt rar ut. Hellboy the kid. Nesten like søt som Gizmo.

Så er det noen som er i et isgreier og finner en fjolsefyr som bader i blod. Han er sikkert slem.

Så kommer vi til selve storyen. Vi møter Hellboy som gjemmer seg i en kjeller der han pumper jern mens han røyker sigar. Tror jeg kan like humoren her.

Dette var et kinderegg av en film.

Rølpete og ensom

Hellboy går rundt og gjør heltedåder som de lager tegneserier om, men allmennheten vet ikke at han finnes på ordentlig, bare en professor med bustete år og noen underlige skapninger. Pluss hun jenta som han liker.

Bilderesultat for hellboy 1 pics

Det er en nydelig scene med de to i en park. Hun har også uvanlige evner, som hun har hatt en del trøbbel med, men hun lærer seg å kontrollere dem. Og hun ser vanlig ut, og har dermed en sjanse til å bevege seg ut i den vanlige verden, ikke som Hellboy, som er dømt til å leve bortgjemt fra samfunnet.

Bilderesultat for hellboy 1 pics

Denne sårheten over å være på utsiden av en verden som han ønsker å vøre en del av, gjør Hellboy til en interessant karakter. Samtidig er kolossen smått uærbødig og rølpete, på en humoristisk måte som funker godt (han stjeler f. eks. en six pack øl fra noen i parken rett før den dype samtalen).

Save my kittens!

Det er en lakonisk humortone i filmen, og et uærbødig forhold tik superheltklisjeer. Som når Hellboy slåss mot en skapning på en t-banestasjon, og ei dame roper «save my kittens». For på perrongen står det nemlig en eske med kattunger som Hellboy må redde fra monsteret.

Bilderesultat for hellboy 1 pics

Bildet er ikke fra filmen. Jeg bare likte det.

Og når Hellboy sitter på et hustak og drukner sin kjærlighetssorg med kjeks og melk sammen med en 9 år gammel gutt.

Filmen ser flott ut. Fin blanding av futurisme og gammel mekanikk. Masse tannhjul og damp og gamle underjordiske ganger. Litt steampunk. Vinterscenen på kirkegården i Russland er nydelig.

Storyen er også spennende, og kombinerer religion og sagn med mer typiske superskurk-greier. Veldig stilig.

Dørti Hærri

Sist vinter var jeg i en situasjon der jeg hadde vært en langhelg i Berlin og sett OL-kvalik i volleyball (Frankrike herjet) og danset til monoton techno i en liten kjeller under en bar. På søndagen rakk jeg så vidt litt frokost før jeg måtte ta fly til Trondheim og spille to seriekamper. Vet du hva det gjør med en mann? Det gjør at han er glar for at han har en tax free-ladning med Underberg og Dirty Harry-filmene. Her er det mange timer med Clint’ern som dreper skurker og akker seg over dumme byråkrater og virkelighetsfjerne akademikere.

De fem filmene er:

Dirty Harry (1971)

Magnum Force (1973)

Dirty Harry tar hevn (1976)

Sudden Impact (1983)

Dirty Harry og dødsspillet (1988)

Dirty Harry (1971)

Dirty Harry (1971) starter med en hyllest til politifolk som har gitt sine liv. Så er det rett over til en mann med gevær og kikkertsikte som ligger på et tak og sikter på noen unge damer som svømmer i et basseng.

Det er en seriemorder, og han forsøker å presse byen for penger. Han truer med å skyte diverse uskyldige borgere hvis han ikke får spenn. Byråkratene har en policy bla-bla-bla, mens Dirty Harry forklarer at hans policy er å skyte skurkene. Så går han ut og skyter noen bankranere, og morer seg med å trekke av pistolen rett mot ansiktet til en skadeskutt forbryter, og se hvordan skurken skvetter når det viser seg at pistolen er tom for kuler.

Bilderesultat for Dirty harry pics

Her er det knyttneveslag og magnumpistoler. Og skikkelig teite byråkrater som vet null om GATA.  Dirty Harry får seg nye partner – og det er så klart en fyr som har studert SOSIOLOGI. Du verden som verden går til helvete. Pluss masse dritstilige 70-tallsgreier. Det er det du trenger å vite om filmen, punk. Se den.

Magnum Force (1973)

Magnum Force starter med gun porn – et langt nærstudium av den fine pistolen, og Dirty Harry holder en festtale til magnum 44. Og så må han jage noen skikkelige fæle skurker som har blitt frikjent i retten pga noe byråkratiske justisgreier som ingen fornuftige folk skjønner. På tide å skyte litt. Som sagt så gjort.

Bilderesultat for magnum force pics

Det er en vigilantegreie, et litt mindre sofistikert borgervern enn Dexter. (episode 5 i sesong 4 av Dexter heter Dirty Harry).

Dirty Harry er den våte drømmen om et politi som ser et problem, og som løser det på flekken. For eksempel: Dirty Harry drar ut til flyplassen for å spise burger. Han ser at et fly blir kapret, og så fikser han biffen.

Politimannen som den perfekte vigilanten blir interessant utbygd her.

I første filmen er han er perfekt politimann, etter et visst ideal så klart, som dreper skurker når det behøves, og han tar aldri feil når han dreper. Han ligner mer på Dexter enn Bonanza. Cowboyene i Bonanza gir alle en ekstra sjanse, og skyter bare folk som er i ferd med å skyte dem. Dirty Harry skyter bare fæle skurker, som mordere og slikt, men dette med selvforsvar er ikke så viktig. Han skyter dem gjerne på avstand, i en slags utvidet forståelse av samfunnsmessig selvforsvar.

Bilderesultat for magnum force pics

I Magnum Force er det noen andre som dreper skurker. Vigilanter. Dirty Harry mistenker raskt at det er politifolk som står bak. Og av en eller annen grunn liker han ikke at andre politifolk dreper skurker. Bare politifolk som Dirty Harry kan drepe skurker. De andre gjør det feil. En så handlekraftig politimann må være feilfri, ellers fungerer ikke det preventive selvforsvaret.

De andre vigilantene dreper dessuten skurker som ikke er skurkete nok. Og de liker å drepe dem. Dirty Harry nyter ikke å drepe. Han dreper bare av nødvendighet, og av en ideologisk overbevisning om at det er riktig. Han tar bare på seg den skitne jobben på vegne av oss. Og det er en jobb som krever en perfekt politimann; en som vet nøyaktig hvem han skal drepe og når.

Dirty Harry tar hevn (1976)

Det offisielle borgervernet ruller videre i Dirty Harry tar hevn. Starten er i hvert fall like 70-tallskul som de første. Det er så mye 70-tallskrim som er så stilig.

Her starter det klassisk med at en byråkratfjert på et kontor mener at Dirty Harry driver og redder uskyldige mennesker på en måte som koster alt for mye penger. Så han får en dustejobb på et kontor i stedet.

Bilderesultat for dirty harry the enforcer photos

Og nå skal de fanden tute meg drive og ansette KVINNFOLK i aktiv tjeneste!!!

Ja, du leste riktig. Ikke nok med han fyren med grunnfag i sosiologi i førstefilmen. Nå får Dirty Harry søren pølseklype meg ta en kvinnelig dame av det motsatte hunkjønn som partner! Tidligere har han vært omsorgsfullt bekymret og sint over å få ferskiser som partnere, fordi alle partnerne hans blir drept. Nå er han bare sur fordi hun som burde vært en mann er ei dame. I tillegg så kan hun umulig vite noe som helst om mordkommisjonen, mener nå han da. Han er jo ikke sexist, han mener bare at kvinner ikke har peiling på drapsetterforskning. Akkurat det mener han om nesten alle, så sånn sett er han liberal.

Noen mistenkte terrorister blir arrestert, og det går selvfølgelig politikk i dritten. Borgermesteren vil lage en fjong pressekonferanse og gi de æresbevisninger. Dirty Harry blir så klart suspendert fordi han sier ifra at de arresterte ikke er de egentlige terroristene. Han får litt respekt for hun kvinnelige politidrapsetterforskerdama fordi det viser seg at hun heller ikke liker disse politikkfjollete æresbevisningene.

usa-2014-250

At noen vil rømme herfra….

Skytejaktscene på Alcatraz er stilig. Jeg har vært på Alcatraz. Det har også Clint. Han stakk av.

Oi SPOILER men det må bare sies: Han ene terroristskurken glemmer første regelen når du skal ta et gissel: hold gisselet såpass nærme deg at de ikke kan skyte deg med en bazooka.

Sudden Impact (1983).

Jeg lurer på hvordan 80-taller har behandlet Dirty Harry. De har i hvert fall fått seg nye trommer. De er 80-tallsbeat 80-tallsbeat 80-tallsbeat 80-tallsbeat 80-tallsbeat og funky fusion bass og synth.

Filmen starter med at et byråkratisk rettsvesen som sørger for at den skyldige går fri. Dirty Harry trykker fyren opp mot veggen i heisen og holder et foredrag om hva man gjør med hundemøkk. Etterpå går han til sin faste diner og avverger et ran. Så besøker han et bryllup for å si ifra at brudens far dreper prostituerte.

Bilderesultat for sudden impact pics

Det er fortsatt stilig San Fransisco-krim. Både etterforskerne og skurkene går i dress, stort sett i duse fargetoner av grått, blått og brunt. De bruker haugevis med kuler, og skyter i stykker alt som er. Så blir sjefen sur og Dirty Harry må ta ferie.
Bilderesultat for sudden impact pics

Ett tema i filmen er at kvinner er fritt vilt. En mafioso av noe slag gjør som han vil med horene sine, inkludert brutale drap. Ei dame blir voldtatt av en ufyselig gjeng med drittunger.

På gata er det beinharde tilstander. Fyren som ble sluppet fri i starten og gjengen hans prøver å drepe Dirty Harry – de tenner på bilen hans mens han sitter inni den. Men det ender med at de dør.

Dirty Harry blir sendt til en småby for å etterforske et drap. Og for å holde ham unna byen. Der får vi en flott scene der Harry oppdager en væpnet raner, så de løper etter hverandre på fortauet midt på dagen. Dette går over i en biljakt: Skurken på varemoped, Harry i en buss med gamlinger. Gamlingene er kjempefornøyde med litt action.

Barscenene i sånne filmer er alltid knallbra. Her også. En mørk bar med bare tapere. Harry viser seg som en likestillingens mann og bruker samme voldelige metoder (om enn litt mer forsiktig) mot ufyselige kvinnfolk som han bruker mot ufyselige mannfolk.

Bilderesultat for sudden impact pics

Det er så klart et vigilante-tema her også, denne gangen knyttet til rape revenge. Ei dame går rundt og dreper mennene som voldtok henne og søsteren for ti år siden.

Dirty Harry og dødsspillet (1988).

Første dårlige tegn: den jazza funkmusikken er erstattet med sånn heltefanfare når Dirty Harry dreper skurker. Han blir uansett forflyttet fra drapsavdelingen, mot sin vilje, til noe public fjolleri.

Bilderesultat for dirty harry and the dead pool pics

JIM CARREY ER MED!!! Han overspiller stilsikkert som en slags dopa heavy metal vokalist, slik de var på film på 80 – tallet.

Bilderesultat for dirty harry and the dead pool pics

Dirty Harry anno 1988 er hakket mer politisk korrekt. Han får ny partner (igjen), ikke en kvinne denne gangen, men en kineser. Og Harry kaller ham ikke for guling eller noe sånt, men chinese-american. Akkurat som dama tidligere er han kvotert inn fordi det er bra for public bla-bla-bla.

Jeg gidder ikke å gå gjennom hele filmen. Det holder å si at jeg skjønner hvorfor dette ble den siste Dirty Harry-filmen. Oppskriften virker ikke lenger.

Summa summadum-dum

De tre første er morsomme å se på. Den første er nok best av dem, men nr 3 ligger egentlig ikke så langt etter. The Dead Pool (88) er den kjedeligste, og virker utdatert. Biljakten gjennom Fransiscos gater med radiostyrt bil er litt gøy, da.

De tre første Dirty Harry-filmene er litt teite, med ganske enkle plot (skurkene er skurker fordi de er skurker) og enkle løsninger (drep hele haugen), men de er også veldig kule. Litt pga banningen (de bruker både negerordet og soperordet og mere til), men mest fordi de er prima representanter for den kule bykrimmen fra 70-tallet. Og det i den den kuleste 70-talls krimbyen av dem alle, San Francisco. Streets of, anyone? Filmene er kjempedigg å se på.

Håper bare ikke de plutselig skal lage en ny oppfølger med Dirty Harry som pensjonert politimann som grinebitende må redde verden ved å skyte noen skurker igjen.

Bilderesultat for magnum force pics

Batman vs Superman

En film som smeller høyt. Den har fått uforståelig gode anmeldelser. Dagbladet mente det var den beste Batman-filmen siden The Dark Knight…Det er nok litt Snyder-runking blant anmelderne.

Actionscenene smeller høyt, men er ellers langtekkelig og generiske. Sett det før. Det er også mangel på konsekvenser. Actionscenene ser ut til å foregå i et parallellunivers som ikke berører resten av filmvirkeligheten. Action uten konsekvenser blir lett kjedelig. Det må stå noe på spill for at det skal bli spennende.

0b8a7-batmanandunicorn

Ben Affleck er overraskende nok ikke filmens svakhet. Han gjør en helt okay innsats. Skuespillerteknikken går ut på å se tøff ut ved å holde pusten hele tiden. Og når han snakker, åpner han munnen minst mulig. Helst skal tennene alltid berøre hverandre. Har han hatt skuespillertimer hos Powers Boothe? Og han har stjålet spydet og litt av hjelmen til Predator. Han som spiller Superman har jeg allerede glemt. Han ser ut som Superman, og that’s it. Litt mindre nerdete enn ellers, litt mer perfekt. Amy Adams som Lois Lane er bra, Og avismiljøet er artig og klisjefylt skildret. Laurence Fishburne bjeffer ut ordrer som filmredaktører gjør. Litt mer fingerspitzengefühl så kunne avisredaksjonen vært en filmatisk fest. Jeremy Irons er flott som Alfred, men er mer gammelmodig enn resten av filmen. Holly Hunter er alltid bra, her som rettroende, modig og litt dum politiker. Jesse Eisenberg overspiller sånn passe som Lex Luthor, ser ut som han prøver å være The Joker fra forrige trilogi. Men akkurat dette overspillet liker jeg, han går skikkelig bananas.

Filmens store svakhet er mangelen på motivasjon. Det er svært uklart hvorfor Superman og Batman hater hverandre. Superman framstår som elevrådslederen, svigermors drøm, som tenker på etikk og at det er viktig å være grei. Batman er mer rølpete, og mener det er viktig å banke opp folk. Batman framstår som en sadist. Han holder bandittene fanget i flere timer mens han torturerer dem, svimerker dem, så til og med de uskyldige menneskene han redder er livredde for ham. Noen av de han redder, er så redde for flaggermusdemonen at de ikke tør å gå ut av fangehullet, så de er like mye i fengsel som før. Hva slags helt er dette, som gir så blanke faen i folk?

Folk begynner også å tvile på om de trenger superhelter. Dette er skikkelig dårlig utbygd. Det er litt sånn: «Superman sloss mot en UFO som ødela hele byen, så helvete ta Superman» . Dette momentet er MYE bedre utbygd i The Incredibles (også med Holly Hunter). Og den raserte byen fremstår ikke som så veldig rasert like etterpå…

Kampen mellom Batman og Superman virker dermed så konstruert. Og begge er temmelig lettlurte. Det irriterte meg gjennom hele filmen. Superhelter kan da ikke være så dumme!

Lydsporet er bra, men passer ikke helt til en fjollete sci fi-action. Lydsporet hadde passet bedre til er dystrere film. Batman vs Superman forsøker å være dyster, men får det ikke til.

Artig søppel: Ghost Rider 2

Jeg ser Ghost Rider 2 nå, mest for å få den unna veien fra den opptaksdingsen under TV-en, og på selvdiggende vis skriver masse drit men jeg ser en film – og på dårlige filmer kommer det også en mase SPOILERS.

Det er advarsel nok at fyren heter Johnny Blaze. Og at filmen handler om at han skal stoppe djevelen.

Det skjer på denne måten:

  • En fyr kjører motorsykkel på en fjellvei i Øst-Europa.
  • Han banker opp noen.
  • Han kjører etter noen.
  • Han kræsjer.

Så kommer GHOST RIDER – spite of my rage I am still just Ghost Rider Cage. Tidligere stuntmotorsyklist, nå demon med stormannsgalskap.

Cage er i et kontemplativt mørke. Og i et mørkt rom. Men han som banka opp noen i starten vil at han skal gjøre noe. Intrikat.

Han skal jage en gutt, bare gå etter lukta. Fordi det er djevelen som prøver å bli en gutt, og slikt stinker (dette var MYE bedre skildret i Heksene, knallbok og film).

Herrejesus, dette blir vrient å beskrive: Noen slemminger skulle til å drepe ei dame med valpeøyne, ordentlig fin, men så kommer GHOST RIDER flyvende over muren på motorsykkel, det brenner av hjulene, og når han skrenser sånn stilig som vi gjorde med syklene når vi var 10 år gamle, legger de på en trommevirvel, litt sånn når noen forteller enn vits.

Og nå ligger Cage i sykesenga, og heisann fine sykepleier med sexy aksent.

Hun dama med de fine valpeøynene er også på sykehuset. Dette er mystifistisk.

Cage stikker av fra sykehuset, men har veldig ondt i magen. Han følger etter valpeøyne. Ved konfrontasjon tar han den greia hvor han ser ut som en onkel som prøver å kamuflere at han er fyllesyk i en konfirmasjon (vi har vel alle vært det?).

  • Cage: How do I do this scene?
  • Regissøren: More is more.

Uncle Ghost Rider wants YOU!

De opprettholder noen viktige tradisjoner her:

  •  De slemme snakker med øst-europeisk aksent.
  • Sminken og håret til valpeøyne ligger perfekt, uansett situasjon.
  • helten er en plaget mann
  • steinene ser ut som pappmasjé
  • helten kakler som de små dinosaurene i Jurassic Park

Hm, ja, og en slem sjefsfyr som ser ut som om han jobber med å holde inne en alvorlig mengde snus. Han føkker med en fyr på søppeldynga, men gir til gjengjeld fyren kraften til å ødelegge ting. Ånei, han er en ødeleggetingkraftinnehaver.

Også er det et motorsykkelstunt. Og et fjell som ser ut som pappmasje.

Han fyren fra starten sier til Cage at han risikerer å dø. Litt sent å si ifra om det, da.

Nå har de nattverd. Jeg visste ikke at det var en kristen film. Jeg trodde Cage var scientolog, som alle andre skuespillere i den byen.

Jeg skulle nesten til å gruble på det, men så kom det en sekvens der masse kjetting kom ut av kjeften på ham (helt sant!), og så løper han rundt i en hvitt pappmasjefjell.

Noen djeveldruider skal til å ofre sønnen til valpeøyne. Det er visst han det har handlet om hele tiden, selv om han knapt har vært på skjermen. De har en sirkel inni noen pappmasjefjell. Har disse folka aldri hørt om stonehenge og sånne ting? Litt av poenget med å dikte opp sånne ting, er å dikte opp noe som er enda kulere enn det som finnes på ordentlig. Når fantasy-action kulissene dine blir gruset av flere tusen år gamle bygninger, er det på tide å hyre inn Nicolas Cage og be til Gud.

Wow, nå snakker de om pappmasje, jeg tuller ikke. Han slemme med all snusen i kjeften forteller guttungen at en flammekaster i pappmasje vil brenne opp.

Valpeøyne sier at det eneste hun har fått til her i livet, er å bli pult av en eller annen, og klemt ut en sønn. Cage sier at da må vi jobbe for at sønnen din ikke blir antikrist. Heftige greier å si til en alenemor.

Btw, alenemoren er plutselig en skarpskytter.

Nå hyler han som en dinosaur mer diaré igjen. Hvis denne krabaten er helten din, så er du teit. Basert på filmen, så klart, ikke på tegneserien som sikkert var mye dypere.

Konklusjon: Ghost Rider 2 er teit.

Hjemmefilmfestival

Jeg har jobbet som en galleblære i det siste, men i går leverte jeg andreutkastet av doktorgraden til veileder. Nå har jeg 1-3 dager med ferie. Så i dag blir det hjemmefilmfestival. Jeg liker å stå tidlig opp på en hverdag for å se film.

Jeg lar alfabetet bestemme filmvalget. Jeg har en del filmer liggende på den dingsen som ligger under TV-en og tar opp program. Første film blir 3:10 to Yuma. Jeg skal også legge sammen klær. Det er ikke like gøy, men sånn er det å være voksen.

3:10 to Yuma var bra. Litt sånn moderneskitten western, der hovedpersonen bare vil drive den lille farmen sin og sitte og være bekymret sammen med kona og ungen. Men slemme folk er slemme, så banditten Wade gjør ting surt. Vår man gjør så klart hva som hest for å berge familien sin. Det er fin farge i filmen, og musikken funker cowboybra.

Her er det revolvermenn, sheriffer, banditter, ran av pengetransport, prærie, fjellpass, indianere, forsinkede tog, shoot out, og sånne buddygreier hvor to menn som er kjempeulike forstår at de kanskje ikke er så ulike likevel, justisen er arbitrær, og de får en slags respekt for hverandre selv om de er fiender fordi de har ryggrad. Den barske underdrivelsene til revolvermennene passer Russel Crowe bra; han er bedre når han får underspille enn når halve filmen skal handle om hvor macho han er. Christian Bale er sterk på utsida, og plaget på innsida.

Teksting på nynorsk er moro:

I hate possies – Eg misliker oppbod.

Søtt.

Dagens andre film er Alice doesn’t live her anymore (1974). Av Martin Scorsese. Jeg ante ikke at han hadde laget denne filmen, den forsvinner liksom litt i all ganstergreiene han har laget.

Innledningen er nydelig. Knallrøde maleri-aktige farger fra en liten farm, der ei jente går alene mens hun synger og drømmer. Drømmene tar raskt slutt, og hun er husmor med en sønn og en ektemann som bare bryr seg om når middagen er på bordet. Det skjer såpass tidlig i filmen at det er ikke spoiler å nevne at mannen hennes dør, og da endres livet hennes helt. De har ingen inntekt lenger, og nesten ingen penger, så noe må de finne på.  Hun begynner å synge igjen. Så de første 15 minuttene handler i hvert fall om at drømmene til går til hevete om du gifter deg med en egoistisk rasstapp.

Videre tematiserer filmen hvor sårbare man blir hvis man kun har ektefellens inntekt, og denne faller bort. Som husmor har hun heller ingen erfaring som arbeidsgivere verdsetter. Hun må selge eiendeler, flytte ut av huset, reise til et mindre sted, og gå desperate runder rundt på ulike klubber for å se om noen trenger en sangerinne, men de vil stort sett ha yngre babes.

I will always love you er med her.

Og Harvey Keitel. Og Krist Kristofferson som jeg alltid har likt siden NRK sendte Convoy da jeg var liten pjokk. Ellen Burstyn styrer filmen, hun fikk Oscar og Bafta for beste hovedrolle. Vel fortjent.

Denne likte jeg. God realisme, med godt driv i storyen og replikkene. Solid på alle måter.

Dagens tredje er Anatomy of surrender. Jeg har aldri hørt om den før. Tatt opp fra ViaSat Crime. Alle filmfestivaler bør ha noen filmer du aldri har hørt om. Den er tysk., med originaltittel «Spuren den Bösen – Liebe». Den presenteres som krim/grøsser. Så vi får se.

Dette er dritkjedelig. Standard krim av kjedeligste merke, tv-håndverk. Noen er drept, og alle er mutte og har dype hemmeligheter bla bla bla. Gidder ikke se ferdig.

Den tyske krimmen var så generisk og kjedelig at jeg måtte gå ut en tur og se på en grav med russiske og jugoslaviske straffanger fra krigen. De har satt opp et fint minnesmerke for dem. Rett i nabolaget mitt. Det er også et fint klatretre der, men det er litt høyt opp til den første grena, så jeg tok ikke sjansen på å anstrenge knærne for mye, de gjør litt vondt og jeg sal spille turnering i helga.

Så er det Tempted fra 2001. Jeg har aldri hørt om den, men i hovedrollen …BURTBurt er rik, forfengelig, sjalu og slem. Han er fortreffelig.

Jøss, de namedropper R. L. Burnside. Han får så vidt være med i filmen også, men vi får ikke høre musikken.

Denne var ikke så verst. Litt sånn midt-på-treet noir thriller, hvor alle vil pule og drepe hverandre. Ingen er uskyldige. Burde vært mer Burt.

Festivalen går videre med danske Bleeder fra 1999. Kim Bodnia er med. Han var fast inventar i norske filmer en stund, så da blir det nesten en norsk film. Jeg trodde først dette var en oppfølger til Pusher, men det er bare mye av de samme folka. Jeg likte Pusher. Etter å ha sett den gikk jeg og kompisene og sa «do fåkkr mai, Franke, do ær min vhen, men du fåkkr mai». Det var kjempegøy.

I starten: ei videosjappe, masse VHS-kassetter.. Han som jobber der, er en livstrøtt besserwisser som ser på voldsfilmer hele tide. Alle som jobbet i videosjapper er sånn.

Den minner for så vidt litt om Pusher. Det er ikke dop her da, men det er den skitne byen og litt ymse småshady karakterer som gjør at det minner litt.

Hm, vel vel. Skittenrealismen er grei nok. De bor i skrale leiligheter, har kjipe jobber og det er graffiti overalt. Og noe rasismegreier. Men det hele blir litt generisk. Disse vennene ser ut til å bare ha det kjedelig hele tiden. Hvorfor er de venner? De forteller aldri vitser sammen, de prater knapt sammen. De bare sitter i en bar og ser voldsfilmer. «Giid se så følelsesmessig avstumpede vi er», lizm. De er liksom voksne folk. Så går de på en destruktiv spiral og bla bla.

Festivalens siste film blir Carlito’s Way Al Pacino, Brian De Palma, ganstergreier. Sikkerstikk. Penelope Ann Miller er sånn passe drop dead gorgeus også.

Music supervisor: Jellybean Benitez. Det var et fint navn.

Og det er gøy med 70-talls New York-gangstere.

Hmm, dramatisk sluttsekvens på en jernbanestasjon i en DePalma-film…det funker,da

Egentlig en svært typisk gangsterhistorie, ikke mye nytt her. Men vellaget.