Hobbiten og Smaug

Jeg fikk plutselig lyst til å se Hobbit-trilogien om igjen. Har ikke sett dem siden de gikk på kino. Ringenes Herre-trilogien er et fast adventsrituale (for Tolkien var katolikk, nemlig), og det er en fabelaktig trilogi. Hobbit-filmene er litt mer barnslig, det er jo en barnebok. Ringenes Herre er mer dyster, hele veden er jo i ferd med å gå ad undas.

Det er en god stund siden jeg leste boka, men en venn av meg med nærmere kjennskap til Hobbiten mente at det er elementene fra selve hovedboka som funker best i filmen, mens alle elementene som de har tatt med fra diverse tillegg og slikt, ikke fungerer like bra. Det kan godt være.  Det er i hvert fall en ujevn trilogi, hvor en bok på 300 sider skal tværes ut til å bli tre filmer. To filmer som konsentrerer seg om selve hovedverket ville nok blitt bedre, eventuelt tre filmer på to timer. Boka er ikke så intrikat at de trengs ni timer for å fortelle hva som skjer, men griskheten til studioet matcher jo dvergene godt.

Dverg vs alv

I starten får vi litt mer om bakgrunnen for hvorfor dvergene og alvene hater hverandre. I Ringenes Herre blir ikke dette skikkelig utbygd, det bare «er sånn», og særlig Gimli virker som en arvelig belastet rasist, mens Legolas er småarrogant og overbærende med ham. Men med innledningen i Hobbiten gir det mer mening. Og det får stor betydning senere i filmen.

Bilderesultat for The hobbit pics

Nydelig Hobsyssel

Hobsyssel ser fortsatt nydelig ut, og ordkløveriet til Gandalv er kostelig. «God morgen, hva mener du med det?» Martin Freeman gjør en god jobb som Bilbo; en forsiktig, konservativ landsbyboer som kan styre sin begeistring for folk flest, og som får det koselige hjemmet sitt invadert av en gjeng sultne dverger. Det går litt i surr for meg hvem som er hvem av dvergene, men det spiller ikke så stor rolle. Det er stort sett Thorin og Balin vi trenger å vite om i starten.

Bilderesultat for The hobbit pics

Et stort pluss med Hobbiten er sangene. Da jeg leste Ringenes Herre likte jeg sangene veldig godt, og hadde håpet at de var med i filmen. Jeg kan godt skjønne at de ble tatt vekk, sikkert av hensyn til fremdriften i historien, filmen kunne jo blitt førti timer lang. Men; sangen om tåkefjellene som er tidlig i Hobbiten er flott.

En skikkelig Radagast

Radagast den brune er fornøyelig der han bestreber seg for å redde et pinnsvin. Skogen hans ser flott ut, jeg liker trær. Og kaninsleden hans er en fest. Han er en godhjertet og litt skvetten fyr. Gandalv ber ham røyke pipe for å roe nervene…

Bilderesultat for The hobbit pics radagast

Tolkien likte godt å røyke pipe selv, men jeg tror mange av hans fans liker å se for seg at Radagasts pipe inneholder mer enn bare vanlig tobakk. Tolkien var i det hele tatt svært ulik mange av sine fans.

Klassisk eventyrhelt

Tolkien kunne sine greier. Bilbo er en klassisk eventyrhelt – en ordinær, anonym fyr som blir innblandet i omstendigheter han ikke er herre over. Han blir stadig undervurdert og underkjent, både av fiender og av venner. Dvergene ser ned på ham fordi han ikke er sterk, og mangler erfaring. Men han viser gang på gang at han duger; han er smart, og klarer å tenke i flere trekk fremover. Dvergene er fryktløse i kamp, mens Bilbo er skjelvende modig i møte med fare. Og han sutrer ikke – han handler.

Jeg liker også nå det pekes fra mot Ringenes Herre. Gandalv sier til Bilbo at ekte mot handler ikke om å vite når man skal ta liv, men når man skal spare liv. Dette har stor betydning for Frodo og Gollum i Ringenes Herre. Også musikken brukes til å koble de to filmseriene sammen. Det synes jeg er gjort på en god måte. Liker det godt.

Gollum

Sekvensene med Gollum var det aller beste med førstefilmen. I Ringenes Herre legges det mye vekt på hans plagede sjel (med rette). Her er han beint frem brutal og ond. Og han bedriver en slags kannibalisme (usikker på hvor grensen går ved kannibalisme her, med så mange ulike skapninger).

Bilderesultat for The hobbit pics gollum

Han er en barnslig psykopat som tvinger Bilbo til å være med på den teite gjetteleken under trussel om juling og drap. Han virker snodig gjenkjennelig, som den bortskjemte drittungen som ingen vil besøke fordi han insisterer på og alltid ha konkurranser hvor han bestemmer alle reglene selv. Så klart Bilbo må jukse for å vinne.

Langtekkelig action

Actionscenene er av litt blandet kvalitet. Jeg storkoser meg med hele sekvensen hos Deres Onskapsfullhet Tussekongen, både hvor teit og hovmodig han er, og de kvikke slagvekslingene. Mot slutten av filmen blir følget vårt angrepet av orker og ulvebeist, og de må klatre opp i noen trær. På kino satt jeg bare og ventet på at de skulle bli ferdige. Det samme skjedde nå. Det er en langdryg og dritkjedelig kampsekvens.

Hobbiten er en morsom, men ikke det samme kicket som LOTR. Storyen er enklere og mer barnslig, det er jo en barnebok, så Hobbiten er mye mer av en komedie. Den blir også overtydelig iblant, spesielt de sentimentale delene, og det er noen sekvenser som er sånn “se, nå stiller jeg meg opp på merket mitt og sier en kjempeviktig replikk”. Men det var og mye snadder her. Skogen til Radagast. Fjellhallene til dvergene.

Orkene er litt kjedelige. De ligner litt for mye på han med den teite nesa i Harry Potter. Greit at rollen deres er å være onde, men må de være så umælende? I Ringenes Herre er det jo i hvert fall noen av dem som får et snev av egen personlighet, og også de onde karakterene blir mer interessante da. Her er det jo de onde trollene som er mest sammensatte (den sekvensen var bra, «gi meg fileteringskniven»).

SMAUG

Siden jeg er en lean green washing machine og jeg er forkjøla på en fredagskveld, går jeg Bilderesultat for peter jackson eating carrot desolation of smaugrett på film nummer 2: Smaugs Ødemark. Vi er i Bree hvor det ALLTID regner, og alle er på vertshus (bortsett fra han fulle fyren som vagger rundt i gata og spiser gulrot. En snedig cameo av Peter Jackson Jeg lo godt av den).

 

Her får vi se noen flotte alvesaler. Og noen temmelig arrogante alver. Det kommer enda tydeligere fram at dvergenes forakt for alver en gjensidig. Alvene ser foraktfullt på dvergene som grådige, og mener de selv er skyld i sin misere.

Hun alven er utrolig vakker. Tolkien er jo veldig opptatt av konger og slikt. Sterke ledere, bestemt av blodlinje, er i hans fortellerunivers avgjørende for et samfunn. Og vi kommer dermed inn på temaet om kvinner skal gifte seg av kjærlighet eller av politikk. Dette er vi inne på i Ringenes Herre også. Et klassisk eventyrtema.

Bilderesultat for The hobbit pics smaug

Dvergene er litt klønete, de blir tatt til fange hele tiden. Og orken var litt Harry Potter-ish. Men en flott film. Elveflukten var digg, og det var kule huler og sånne greier. Og krangelen mellom Bilbo og Smaug er fin. Og Stephen Fry var makeløs.

Femhærslaget

Da jeg så Femhærerslaget på kino ble jeg muligens grepet av litt Hobbit-fatigue. Filmen var dog kul. Og jeg sa til de to snørrungene som satt ved siden av meg og skravlet: “Kan dere tie stille, dere er slitsomme å høre på”, og da mumlet de noe om “mumlmulm fyr da..”, og så ble de jaggu stille på seg.

Filmen er litt uvanlig oppbygd i starten: De dreper dragen med en gang, så man får litt følelse a at nå er det orden, dvergene har fått tilbake fjellet sitt og landsbyen er trygg. Mei nei. Det er fortsatt onde krefter som samler seg til krig. Og alver og dverger er fiender. Og det er mange innviklinger om grådighet og materielt begjær; hos dverger og mennesker, og jaggu meg hos ene alven også.

Bilderesultat for five army battle city

Den mistrøstige landsbyen er flott. Det er lett å se den grådige karakteren til Stephen Fry og den feige hjelperen hans som klisjeer. Jeg ser dem heller som klassiske eventyrkarakterer. Eventyr og sang skal alltid dypest sett handle om hvilke personlige egenskaper som verdsettes, og de tjener som motsetningene til heltenes dygd: Dumme, feige, løgnaktige, griske.

Dvergene er mer sammensatte. Bilbo oppsummerer: de er sta, forstokkede, mistroiske og har elendige manerer. Men de er også modige, snille og lojale. Litt som nordmenn? Eller folk generelt… Jeg er sikker på at hvis Ringenes Herre hadde blitt dubbet til norsk, så hadde Gimli snakket trøndersk.

Staheten til dvergene blir også et problem. Thorin blir tatt av havesyke, og endrer karakter inne i fjellet. Han blir syk av å eie så mye, og mistror vennene sine. Han er også for stolt til å gå inn en avtale med alvene. Han vil heller ha krig. Det virker som hærføreren til alvene også helst vil ha krig, for gammelt og nedarvet hats skyld.

Bilderesultat for five army battle the hobbit

Femhærslaget var den filmen som engasjerte meg minst av de tre. Jeg strevde jeg litt med å holde styr på hvem de fem hærene egentlig var. Akkurat det er ikke så nøye. De store slagscenen er ikke så bra her, ikke like bra som i LOTR i hvert fall, litt for my CGI i monitor. Men det er mange gode detaljscener og enkeltkamper og sånt. Visuelt er det fortsatt en del flotte vinterfjell og fjellsaler. Men der jeg synes at Ringenes Herre lagde en perfekt miks av kulisser og CGI, så blir iblant litt preget av CGI i Hobbit-trilogien.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s