The Autopsy of Jane Doe (2016)

Ramaskrik hadde førpremiere på The Autopsy of Jane Doe. Den får norsk kinopremiere i januar 2017.

Dette var en av filmene jeg virkelig gledet meg til. Jeg likte Trolljegeren godt, så jeg hadde store forhåpninger til regissør Andre Øvredal, men samtidig visste jeg ikke helt hva jeg kunne forvente. Jeg ble ikke skuffet!

Denne visningen ble innledet av regissøren selv, Andre Øvredal. Han sa at han ville lage noe helt annet enn Trolljegeren, og det klarte han.

Opptakt

Allerede under fortekstene er Jane Doe en vakker film å se på. Det er bare grus og løv som blåser i en mørk vind, men jaggu så fint det kan være å se på.

Filmen starter i et familiedrevet likhus og krematorium, hvor far og sønn holder på med obduksjon av et lik. Likhuset ser helt fantastisk ut. Det har vært i familien i generasjoner, uten å ha vært særlig fornyet. Det er hold i stand og er rent, men tydelig slitt. Kulissene er nydelige. Det er mye rød-og bruntoner i fargene, en fin avveksling fra grønntonene som slike filmer ofte er holdt i (den trenden er muligens litt over nå?).

Bilderesultat for the autopsy of jane doe pics

Far-sønn-forholdet etableres godt, og spiller en viktig rolle gjennom hele filmen. Det jumper innom en kjæreste også, hun har mindre å si for storyen, men gir oss en heftig jump scare, slik at vi ikke skal gå lei før vi kommer i gang med selveste saken.

Sent på kvelden kommer det en politimann, venn av faren, med et lik av en ukjent kvinne, en såkalt Jane Doe (dette burde ha skjedd litt raskere, men pytt. Alle de fine bildene av likhuset var vel kanskje verdt det. Dessuten var det en del elementer som fikk ny betydning senere i filmen. Filmen som helhet føles ikke for lang, selv om den er 99 min).

Bilderesultat for the autopsy of jane doe pics

Mye av filmen skal så klart handle om obduksjonen av denne kvinnen. Dødsfallet er et mysterium. Politimannen vil gjerne ha noe å si til pressen om morgenen, så det er derfor våre to menn obduserer lik så sent på kvelden og utover natten.

Obduksjonen

Dødsårsaken til Jane Doe er et mysterium. Utad ser kroppen helt fin ut. Ingen synlige sår på kroppen. Men jo mer de leter, jo verre spor finner de etter helt forferdelige ting som har blitt gjort med kvinnen før hun avled med døden. Her bygges historien opp riktig bra, og ut over i obduksjonen får vi hele tiden vite nye elementer, som endrer betydningen av det vi trodde vi visste fra før.

Effekter og publikums fantasi

Filmen bruker en blanding av gyselige effekter og det du kan forestille deg selv. Det syntes jeg var bra med filmen. Selv om det er gode obduksjonseffekter her, så lener de seg ikke bare på dem, men spiller også på at fantasien din (i hvert fall min) er sykere er hva de klarer å feste på film uansett.

Bilderesultat for the autopsy of jane doe pics

En stund ser dette nesten ut som et klassiske britisk krimdrama, hvor obdusentene undersøker liket og leker detektiver på samme tid (britisk krim kan jo fleske til med noen rimelig grafiske obduksjonsscener, utført med knusktørr understatement. Det får vi også litt av her). Det er bare det at her blir de ikke klokere. De forferdelige indre skadene er ikke forenlig med likets uplettede ytre.

De oppdager også tegn som tyder på at noe mer enn vanlig kriminalitet har foregått. Noe rituelt.

Nervene mine

Dette bygges så ut, og det er så bra. La gå at nervene mine er litt her og der når jeg ser min femte skrekkfilm på rappen (jeg har vært shaky helt siden Honeymoon som jeg startet dagen med), men dette er spennende. Jeg satt nesten på nåler. Det er noen forutsigbareligheter her og der, men i sum er dette originalt så det holder. Og det er meget godt laget i alle ledd; regi, manus, skuespillere, effekter, kulisser, foto. Jeg vil ikke si så mye mer om hva som skjer, for da blir det spoilers.

Bilderesultat for the autopsy of jane doe pics

Jeg skvatt noe innmari da jeg ble var to skikkelser i der grønne lysskinnet ved døra. Jeg holdt på å rope DET STÅR NOEN VED DØRA, men så var det bare en funksjonær som skulle ut en tur. Jeg levde meg inn i filmen, kan du si.

Skuespiller, proteser og digitalt etterarbeid

Etter filmen pratet regissør Andre Øvredal med publikum igjen. Han bekreftet min mistanke om at liket er en skuespiller som har som jobb å røre seg minst mulig. Dvs, i noen scener er det en dukke, men stort sett er det en skuespiller som ligger der og dominerer filmen, trass i at hun ikke rører seg. De hadde masse etterarbeid med å fjerne muskelrykninger og slikt – ting som er umulig å stoppe i en kropp, samme hvor stille man ligger, men som synes jævlig godt på nærbilder på et digert kinolerret.

Andre Øvredal har nå regissert to filmer som jeg liker godt. Det er to ulike filmer, men begge har masse originalitet. Jane Doe får etter det jeg skjønner premiere på norske kinoer i januar 2017. Se den.

Bilderesultat for the autopsy of jane doe pics

 

Advertisements

One thought on “The Autopsy of Jane Doe (2016)

  1. Pingback: Ramaskrik 2016 oppsummert | VideoWold med GladWold

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s