Pet (2016)

Pet var den andre gisselhorroren jeg så under Ramaskrik. Den første var Honeymoon. Det var gode filmer på litt ulike måter.

Opptakt

Pet handler om Seth som jobber i en hundekennel med masse søte voffiser. Han er en ensom og grå mus. Ikke en gang kollegene gidder å prate med ham, de synes bare at han er for dumsnill med dyrene.

Han spiser på kafeen hun jobber på, i håp om at hun skal huske ham. Ingen suksess.

Plutselig en dag møter han ei dame han gikk på skole sammen med på bussen. Hun aner riktignok hvem han er, men har føler en gnist, så han begynner å stalke henne, samtidig som han forberede seg på å bli den perfekte kjæreste.

Han fremstår først som en sånn passe real fyr, bare med dårlig selvtillit. Han har ikke de helt store sosiale ferdighetene, noe vi aner henger sammen med ensomhet, så det går an å få litt sympati med ham i starten. Han blir mer innbitt etter hvert. Han viser stor dedikasjon og har mye tid til overs.

***SPOILERS*** angående første halvtime av filmen

Så han kidnapper henne og har henne i bur.

Her skal han lære henne om kjærlighet og sånn, litt som han driver med hundene.

Kammerspill med to personer

Det blir et kammerspill hvor de to kjemper om å manipulere hverandre, og vi vet aldri helt hvem som har overtaket (jo, noen ganger vet vi det, men da og kommer det noen overraskelser i deres taktiske tenkning).

Dette er ikke like blodig som Honeymoon, men kjelleren gisselet er plassert i, funker godt. Det er et risikabelt sted; i en underkjeller på jobben, så Seth får etter hvert problemer med å holde dette skjult. Det gir også noen spinn på storyen når vi kommer så langt.

Sum

Filmen er ikke hesblesende nervepirrende som f. eks. Don’t Breathe, men klarer å gjøre det interessant ved at vi utover i filmen får vite mer om karakterene, ting som endrer vårt syn på dem og handlingene deres. Men det kan ikke forklares her uten å spoile hele greia.

Jeg likte den. Ikke en desidert høydare, men absolutt severdig.

 

 

Advertisements