Hunger Games: Også fjortiser trenger dystopier

Jeg er forkjølet, doktorgraden ble godkjent i går, så da kan jeg like gjerne bruke formiddagen på å se Hunger Games. Har bestemt meg for å se hele serien.

Det er godt mulig det kommer **SPOILERS** her.

The Hunger Games (2012)

Pga tidligere tiders ulydighet må alle distriktene avgi en gutt og ei ente i alderen 12-18. Disse sendes til The Capitol hvor de skal ut i skogen og kjempe for å overleve. Den som ikke dør, vinner. Tankene går så klart til The Running Man og Battle Royale, men hva så? Det er et plot som funker for stadig nye generasjoner. Punishment Park var mer politisk, mens Hunger Games er mer i retning kritikk av reality-show, men det er også klare advarsler mot ufrihet og totalitære regimer.

Bilderesultat for the hunger games pics

I Distrikt 12 bor Katniss Everdeen under fattigslige forhold i et avstengt område. Slik man gjør i fremtiden. Bortsett fra de rike, da, som kler seg fullstendig fjollete og bare lever av tant og fjas. De morer seg med Hunger Games om en ekstrem form for reality-show, der deltakerne må drepe hverandre, men også kjempe om å bli godt likt av publikum. Det er temmelig åpenbar og enkel mediekritikk, som avløses av den første drapssekvensen; og den er overraskende hjerteløs og brutal.

Bilderesultat for the hunger games pics

Det er mye jeg liker med Hunger Games. Skogsscenene er flotte, veldig fine å se på. Katniss er en klassisk ungdomshelt. Hun er mutt, lite glamorøs, og generelt litt utenfor, slik vel alle ungdommer føler seg iblant. I skogen har noen andre dannet en allianse for å ta henne. De fremstår som en klassisk mobbegjeng i skolegården, bare at det er ute etter å drepe. Katnisss er smartere enn dem, modigere, og snillere. Hun tar seg av de svake, og de lærer henne noen triks på veien.

Dette er muligens Battle Royal for fjortiser, men det er også et klassisk sci-fi eventyr hvor det er hovedpersonens dygd som er avgjørende. Katniss finner likevel ut at hun må gå på tvers av sin personlighet for å overleve – hun må lære seg å lyve, ikke bare for å overleve selv, men for å berge livet til Peeta fra samme distrikt.

Hunger Games 2: Cathcing Fire (2013)

Katniss er tilbake i de fattigslige ruinene hjemme. Hun vant forrige Huger Games ved å late som om hun er forelsket i Peeta og ved å true med en selvmordspakt. Hun er nå fanget av kjendisstatusen og et slags tvangskjærlighetsforhold med Peeta. De skal nå på Idol-turne, eller noe lignende, og må overbevise folk om at de er shikli forelska.

Bilderesultat for the hunger games catching fire pics

Hjelpe meg, Philip Seymour Hoffman er med. Det visste jeg ikke. Han er bra her, som han alltid var.

Donald Sutherland er utsøkt som den distingverte og kyniske drittsekken av en president. Woody Harrelson overspiller ikke like mye som i førstefilmen. I førstefilmen var han en desillusjonert og alkoholisert egoist, oppgitt over hele verdens dumhet. Selv om han hadde en forhistorie som gjorde at det ga mening, så er det lettere å få sympati med ham i Catching Fire, for her fremstår han mer som en hundset stakkar som slepes gjennom livets elendighet.

Bilderesultat for the hunger games catching fire pics

Dette er ganske standard sci-fi samfunnskritikk: Et totalitært regime regjerer med en miks av brutalitet, mord og fjollete adspredelser. President Snow (Sutherland) mener at brutalitet og frykt ikke fungerer like godt så lenge Katniss og Peeta gir folket håp. Hoffmanns karakter foreslår en miks av bryllup og tortur, fest og henrettelser. De skal promotere forholdet mellom Katniss og Peeta at folk vil tro de er en del av regimet, og dermed miste alt håp.

Bilderesultat for the hunger games catching fire pics

Catching Fire er en ok oppfølger, men litt enklere enn førstefilmen. Det er et ondt regime som gjør masse urettferdige ting mot hovedpersonene, og de må overleve blant annet ved å drepe de andre deltakerne. Men de andre deltakerne er slemme, så da er det liksom greit. Når filmen har som utgangspunkt at den gjeng uskyldig utvalgte er samlet i en TV-overført kamp til døden, så kunne filmen vært litt mer utfordrende på hva man må gjøre for å overleve, og hvem man kan stole på. I stedet blir det en litt for typisk historie om de snille som blir jaget av de slemme.

Selve regimedelen av sci-fi-en fungerer godt, der folket tvinges i et hjørne; alle de som hjelper de som regimet ikke liker, blir straffet. For en som har sett en del sci-fi så er det ikke så innmari nyskapende, men likevel en helt ok skildring av hvordan det foregår i totalitære regimer. Og jeg blir litt oppløftet av at ungdommen sitter og ser på dystopisk sci-fi.

Mockinjay del 1 – (2014)

I Catching Fire var det flere antydninger til opprør i den hundsede befolkningen, og filmen avsluttet med at Katniss fikk vite litt om hvem som er involvert, og det kom klare hint om videre utvikling i retning samfunnsopprør.

I Mockingjay part 1 har Katniss havnet i det hemmelige Distrikt 13, hvor opprørerne holder til, og møter presidenten deres.  Hun mener at Katniss er en viktig inspirasjonskilde for mange, pga sitt opprør mot reglene i Hunger Games.

Bilderesultat for the hunger games mockingjay pics

I starten er det en veldig fin kontemplativ post-apokalyptisk sekvens med strykere og ruiner, der hun får se resultatet av regimets brutale håndtering av opprørerne (som regimets president ikke vil kalle opprørere lenger, men «radikale»).

Bilderesultat for the hunger games mockingjay part 1 pics

Mockingjay del 1 var den kjedeligste filmen i serien så langt. Det er noen fine ruiner og slikt, men storyen om opprørerne som bor på et skjult sted og som forsøker å bygge opp en massebevegelse gjennom geriljaaksjoner og mediestrategi, blir ikke så innmari spennende. Filmen er i og for seg godt laget, men bortsett fra ruinene ser den ikke så spennende ut. Ingen flotte skoger. Bare en del sci-fi interiør som du har sett mange ganger før. Det hele er litt for enkelt, og de bruker mye tid på at Katniss skal gå rundt og se forskrekket ut. Dette greier de å tvære ut i litt over to timer.

Men fortsatt en meget god bukett skuespillere.

Pluss for at jeg endelig gjenkjente Jeffrey Wright.

Og for at de dedikerte filmen til Philip Seymour Hoffman.

Mockinjay part 2 (2015)

Nå er de kommet lenger i krigen, og opprørerne er tydeligere militarisert. Opprørsledelsen er også i ferd med å bli mer mektige, og det blir enda mer utydelig for Katniss hvem hun kan stole på, hvem som har skjult agenda osv. Deler av opprørsledelsen viser seg å være like blodtørstige og maktglade som regimet de vil avsette, og har blant annet planer om å arrangere et nytt Hunger Games med rikmannsbarna. Heisann, Animal Farm.

Katniss blir etter hvert stylet opp i noe tettsittende, sexy greier, uten at det blir helt Xena. Det er fortsatt utfordringene med å evaluere informasjon, hvem hun kan stole på, og å ha mot til å handle som er viktigere.

SPOILER

Bilderesultat for the hunger games pics

Hun innser at politiske drap ikke hjelper hvis det bare kommer nye gærninger til, så hun må gjøre det skikkelig.

Som sci-fi opprørsdrama er The Hunger Games-filmene sånn midt på treet. Særlig den første filmen er meget severdig, og nummer to følger sånn passe bra opp. De to mockingjay-filmene har sine øyeblikk, men blir litt oppskriftsmessig og likt ting man har sett før. De engasjerer ikke så mye. Skjønt, hvis man ikke har sett sånne ting før, så fungerer det sikkert greit. Ting trenger jo å gjenfortelles for nye generasjoner.

Bilderesultat for the hunger games mockingjay part 2 pics

Filmene er gjennomgående godt laget, med gode skuespillere i de fleste posisjonene, gode effekter lydbruk, noen crowdpleasers på soundtracket, men det godtar jeg. Særlig Donald Sutherland er god som regimelederen med litt uklar bunn: Er han en overtalende demon, eller tror han virkelig på de greiene han sier og på at kontroll basert på frykt og underholdning er nødvendig for å styre et samfunn? Jeg liker møtene mellom ham og Katniss.

Det er også litt interessant at vi har en ungdomsfilm der hovedpersonen liker å skyte dyr. I starten er hennes jakting med pil og bue noe hun gjør av nødvendighet, fordi de er lutfattige. Men i Mockingjay-filmene er det kontemplative scener der hun går på jakt for å finne roen.

Se også den meget gode Winter’s Bone, der Jennifer Lawrence også er lutfattig og vanker rundt i den skitne skogen.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s