Dreamcatcher: Cartman gets an anal probe.

Dreamcatcher fra 2003 var en snodig film å få tak på, litt viren å følge med på. Storyen er egentlig ikke så veldig intrikat. Med det er 3-4 storylines som de veksler mellom, stort sett uten særlig glidende overganger. Det blir litt plutselig er vi der, og så er vi et annet sted. Og det tar lang til før ting henger sammen. Tidlig i filmen er det f. eks. et flashback til barndomstiden, i klassisk Stephen King-ånd, og selve flashbacket er bra, men det tar halvannen time før vi får vite hvorfor det har noen betydning.

Bilderesultat for dreamcatcher movie pics

Filmen starter svært bra. En psykolog som tankene til en klient, hvorpå denne friker ut fullstendig. Vi møter flere personer, venner, som har en uforklarlig evne til å vite hva andre tenker på. Det bygger opp til en slags paranormal psykothriller. Dette er vellaget og velspilt. Så kommer det et brudd i storyen og….HÆ?

SPOILER

Bilderesultat for dreamcatcher movie pics

Vennegjengen er på hyttetur i skogen. Inn ramler en forkommen stakkar med stort behov for hjelp. Han har fått en slags infeksjon som gjør at folk raper og fiser kjempemasse. Heh?

Dette har altså med romvesen å gjøre. Og de kommer ut av rompa på folk. WTF?

Til og med Morgan Freeman ser litt forfjamset ut. Han slipper å si «fart», da. Han hadde sikkert et møte med regissøren om det. «Look, I’m usually the graceful dignified old man. My day job is doing voice over for God. I can’t say fart”.

Bilderesultat for dreamcatcher movie pics

Romvesen-delen av storyen er så jævla merkelig. Og skuespillerne overspiller noe innamari hver gang de må si «fart». Og de må de ofte. «fart fart fart».

Det er en hysterisk sekvens der et romvesen tar bolig i kroppen til en av hovedpersonene, og han begynner å oppføre seg som babyen i Family Guy. Denne sekvensen synes jeg var gøy. Skuespilleren  ser ut til å tenke «herregud dette er teit», men tar rennafart og lar det stå til.

Bilderesultat for dreamcatcher movie pics

Lurer på om det er tilfeldig at regissør Lawrence Kasdan har et langt opphold i produksjonen sin etter denne filmen.

Det er lenge siden sist jeg så en Stephen King-filmatisering. Dette var en ujevn film. Sekvensene med vennegjengen er bra, som det ofte er med King. Romvesengreiene synes jeg var tøvete, jeg klarte ikke helt å ta det på alvor. Og som med så mange andre King-filmatiseringer er slutten…Vel, la oss si det slik at jeg har fått vite fra informert hold at det antagelig hadde funket bedre om de holdt seg til slutten som er i boken.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s