Make/Remake: The Wolf Man

Make/remake er kveldens tema. The Wolfman fra 1941 og 2010. Jeg har ikke sett noen av dem, og jeg gleder meg.

41-versjonen går jo for å være en klassiker, med med bl. a. Bela Lugosi.

2010-versjonen er delvis utskjelt. Jeg håper det er fordi forventningene var så høye. Med de knallnavnene som er med, forventer man seg jo mye. Men den fikk hard medfart. Den har dog fått en Oscar og noen andre priser, stort sett for make up, så det kan jo være noe å se her. Uansett har jeg fenalår og mørkt øl, så kvelden blir bra.

1941 The Wolf Man

The Wolf Man (1941) er stilig å se på. Flotte, tunge møbler, og en slags psykologigreie om lykantropien. Stilig når de går inn i de historiske mytene, som at Rødhette og ulven er enn omskriving av en varulvhistorie. Utescenen er dødsstilige. De foregår i studio så klart, med sjarmerende romklang på stemmene, men jeg mener: Svart-hvitt, tunge, store trær og masse tåke. Dette er dødsstilig.

Her er også sigøynere som durer i vei om riter og magi og amuletter, skikkelig politisk ukorrekt, og sikkert historisk ukorrekt også, men det funker som bare det.

Filmen handler jo om en mann som blir til en varulv, no spoiler det da, og det er godt skildret hvordan han observerer forvandlingen hos seg selv, hvordan han mister eierskapet over seg selv. Han er et uvesen vi kan få sympati med.

Det er ikke verdens mest avanserte story, men hvor avansert trenger en varulvfilm å være? Storyen er godt fortalt, med gode skuespillere og replikker, spennende henblikk på psykologi og myter, og en gripende skildring om mannen som mister seg selv. Og som nevnt: Filmen er nydelig å se på. Perfekt å se når du er i humør til noe i svart-hvitt.

2010 The Wolfman

2010-versjonen starter ganske bra. Jeg aner uråd med den teite poesien de lirer av seg helt i starten, men det går fort over. Siden det er en moderne film, må det jo være et teaser-drap i starten, greit nok, men litt generisk med knurr og vræl.

Vi er i stilige barokke engelske herskapshus på 1800-tallet, og hager med store figurer i buskene. Det er en miks av barokk, gotisk og fantasy. Funker fint. Svartkledde folk og tåke i skogen. En aldeles nydelig scene ved en elv med et lite fossefall.

Her også er det sigøynere og hestekjerrer, og ikke minst: et aldeles nydelig dystert hus. Og ruiner i skogen, det kan vi like.

Glimtene av skyer som flyter forbi månen er litt mer…meh.

Det er så klart en mann som blir bitt, og han går over til å bli varulv. Transformasjonen her er litt mer at han ligger i senger og trenger en varm klut på pannen, det er ikke like gripende, selv med en så briljant skuespiller som Benicio Del Toro. Han gjør jobben sin, men regissøren må ha bedt ham om å se ut som en dopa britpoper. Disse greiene er ikke så bra. Hugo Weaving er helt bortkastet i denne filmen, og Antony Hopkins vet ikke hva filmen handler om.

Skjønt: det er mye som er flott her, men fakler og stearinlys, dunkle kjellere, tunge møbler og slikt. Det ser iblant ut som om de ville lage en versjon av Coppolas Dracula, bare med en varulv i stedet. Det irriterer meg med uvesenfilmer når de ikke vil forplikte seg hundre prosent til hva slags uvesen det er de bruker.

Varulvscenene er kjedelige. Det er litt knurring, skrekkslagne menn som blir drept, og noen blinkende nærbilder av varulvansiktet. Og så er det noen spiderman-scener der han jumper rundt på hustakene. Kan varulven vennligst være litt mer varulv? De kunne gjort filmen mer gritty. Mindre CGi, mer make up. More cowbell.

Originalen er veldig kort, så i 2010 bruker de mye av originalstoryen, men spinner litt videre på den, og legger til en twist som ikke var så alt for spennende.

Den fremste svakheten til 2010 målt opp mot 1941, er at 2010 kommer til kort når det gjelder å skildre en mann som opplever å miste seg selv og å skape sympati med uvesenet. I stedet blir noe greier med en slags lege som er et rasshøl fordi han er et rasshøl.

Det er mye fint å se på i filmen her. Mye flott 1800-tallsgreier, og natur. Rett som det er kommer det noen idiotiske glimt av skyer som glir forbi månen, og det ser bare teit ut. Det kunne vært en bagatell, men det er et symptom på et større problem: Filmskapere som ikke har het grepet på sin egen historie.  Historien er ikke så engasjerende, og jeg bryr meg ikke så mye om hva som skjer med karakterene. Selv om det er en del fint å se på, så er hovedproblemet at historiefortellingen er for dårlig, og uvesenet blir ufokusert og uinteressant.

Teen Wolf var mye bedre.

 

NB: Jeg fant etterpå ut at regissøren fikk sparken etter noen uker, og de ga jobben til karen som lagde Jumanji. Og det var en haug med manusforfattere involvert. Sikkert derfor filmen mangler enhet (skal studioene lære?)

Takk til Skrekruttskolens trofaste meningsytere og bloggere

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s