Winter’s Bone: Barn mot voksne.

Det snør for mye til at jeg akter å gå ut i dag, så jeg ser Winter’s Bone isteden.

Det er om noen fattige på landet i Missouri. Ikkeno koselig småbygdgreier her, bare falleferdige gårdshus, rot, og barn i slitte klær. En troverdig skildring av fattigdommen. De faller ikke for fristelsen til å overdrive, hverken i retning elendighet eller i at de begynner å synge om at penger ikke spiller noen rolle så lenge de har hverandre.

Forholdet menneskene imellom er saklig og fint skildret, samt det manglende håpet om å komme noen vei. På skolen lærer de å holde babyer og å marsjere med gevær. Et klart hint om hva som er den mest sannsynlige framtiden for elevene: Enten som unge foreldre og/eller som soldater.

Spenningsmomentet starter raskt: Faren til hovedpersonen Ree har stukket av fra kausjon, og satt huset som sikkerhet. Så de er i fare for å miste det lille de har. Ree drar ut for å finne faren sin.

Ree spilles av Jennifer Lawrence. Hun er i skogen denne gangen også. Den uspektakulære skogen. Den som aldri får være med i naturfilmer. Skrinne høsttrær og skrot som ligger og ruster.

– This is dad’s squirrel gun.

Bare en av replikkene som festet seg. Den virket absurd først, men handler om at å skyte ekorn er en del av matauken for dem.

Hvis man leser omtalene/diskusjonene under filmen på IMdB, så ansees filmen å være dypt mannehatende, fordi alle menn i filmen fremstilles som svin… For min egen del synes jeg det var mange fine, hyperrealistiske menneskeportretter. Og det var da noen skikkelig jævlige kvinnfolk der også, men for så vidt typisk at noen reagerer sånn.

Jeg ser ikke filmen som en historie om kvinner mot menn. Jeg ser det heller som en historie om barn og ungdom mot voksne. Barn som ikke har rukket å bli støpt inn i de voksnes dumskap ennå, men som likevel blir straffet for denne dumskapen.

Som barn har de en naiv energi og trass som de setter inn for å gjøre det riktige, men for å få til det må de ut i de voksnes verden, og må lære seg å håndtere de voksnes dumskap, og å vite når de kan stole på de voksne og når de ikke kan. Sånn sett likt det barna i Roald Dahl-bøkene må jobbe med , og Harry Potter, for den del.

Menneskeportrettene er realistiske, der de voksne ikke er kun onde eller kun snille. Og det gjør barnas navigering i voksenverdenen mer krevende. De må finne ut hvem de kan stole og, og når de kan stole på dem.

 

Takk til KK-Olsen for innspill.

Advertisements

2 thoughts on “Winter’s Bone: Barn mot voksne.

  1. Pingback: Winter’s Bone: Barn mot voksne. | Gladwold

  2. Pingback: Hunger Games: Også fjortiser trenger dystopier | VideoWold med GladWold

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s