Hjemmeskrik

Det ble ikke Ramaskrik på meg i år, ettersom volleyballaget mitt skal spille turnering denne helga. I sympati arrangerer jeg min egen Hjemmeskrikfestival, som går ut på å se en bukett skrekkfilmer i løpet av torsdag, fredag, lørdag og søndag, når jeg ikke er opptatt med andre ting (jeg har et par avspaseringsdager).

I forkant ja jeg opp dette programmet, med forbehold om endringer og innfall:

The Woman var en hit på Ramaskrik for noen år siden. Ramaskrik har holdt på akkurat lenge nok til at man kan tillate seg en ønskereprise.

Videre blir det The Brood av Cronenberg, en av mesterens filmer jeg ikke har sett. Jeg gleder meg.

The Fall blir festivalens poetiske eller artsy-fartsy horror. Jeg begynte så vidt å se den en gang, og tenkte at jeg må være i et annet humør for å se den, nytter ikke med øl og popcorn til den. På festival er man jo mer mottagelig for slikt.

Battle Royale blir festivalens japanske innslag, det hører med.

Litt morofilm må også med, så jeg har et eget tem med haifilmer: Avalanche Sharks, Shark Night og Bait.

Jeg skal muligens se The Wave også, hvis jeg gidder. Kanskje jeg tar litt Walking Dead i stedet. Vi fpr se hva jeg rekker/orker.

Jeg vurderer å sette på to filmer samtidig, en på TV-en i stua og en på PC-en, så jeg kan gå glipp av noen filmer. Det er også en del av festivalopplevelsen.

Dag 1:

Starten på festivalen ble litt uplanlagt. Jeg våknet kl 4 om natta med tannpine, så da kunne jeg like godt stå opp og se Vargtimmen.  Jeg  har alltid hatt lyst til å se den, men humøret må stemme. Jeg tror det er en slags horror, ikke grafisk, men med menneskesinnets indre demoner, laget av Ingmar Bergman, og med Trondheims egen Liv Ullmann i ene hovedrollen. Jeg har møtt Liv Ullmann en gang. Jeg var frilansjournalist og intervjuet henne i forbindelse med at hun ble utnevnt til æresdoktor ved NTNU. Hun var et aldeles nydelig og raust menneske å snakke med. De hadde et symposium til ære for henne, hvor de viste klipp fra filmer hun har vært med i, og hun pratet om disse klippene sammen med Stig Kulset, en svært entusiastisk førsteamanuensis ved Institutt for kunst og medievitenskap. En person jeg setter stor pris på. Max von Sydow har den andre hovedrollen. Sven Nykvist står for foto. Dette er et mestermøte.

Vargtimmen betegner timen mellom natt og daggry, som er da folk flest dør. Det er også da marerittene er på sitt mest intense. Det er ikke så rart, siden det gjerne er da man sover. Men som karakteren til von Sydow sier: «Om en time er det dag. Da kan jeg sove»

Passer godt å se Vargtimmen i selve ulvetimen. Får håpe tannpinen holder meg våken til filmen er ferdig.

Vargtimmen var skummel på en litt annen måte en mange andre filmer. Lurer på om noen festival har kommet på å vise Vargtimmen i vargtimmen før. Det er jo så pop med sånne konseptvisninger.

The Woman

The Woman var like forstyrrende nå som første gang jeg så den (selv om jeg la litt mer merke til at skuespillerne ikke var heelt toppers, men greit nok). Første gang jeg så den var forresten på TV 8. mars et år. Jeg lurer fortsatt på om det er tilfeldig at en kanal sendte den på 8. mars. Jeg ser for meg hvordan det gikk til:

«8. mars, det er sånne kvinnegreier. Har vi noe som passer til det?»

«Vi har en film som heter The Woman. Det betyr kvinne».

«That’ll do».

Neste film er The Brood, 1979, David Cronenberg.

Helt i starten: En mann (Frank) bader jentungen sin, og finner noen stygge sår på ryggen hennes. Frank mener det er gjort av den ustabile moren hennes, som har samværsrett i helgene. Han tar det opp med psykiateren som behandler moren med noen eksperimentelle metoder. Terapienstundene hans er intenst teater.

«30 second after you’re born you have a past, and 60 seconds after you start lying to yourself about it.”

Jentas alkoholiserte mormor forteller jentungen litt om livets misantropi, og litt om hvorfor moren til jenta var så mye på sykehus når hun var lita.

Jeg liker det meste som David Cronenberg har laget. Denne også. Det syke sinnet og kroppslige deformiteter eller endringer går igjen her også, som i mange av Cronenberg sine filmer.

Battle Royale

Har sett den før, men husket ikke at Kitano er den brutale instruktøren.

Utgangspunktet er corny: En ramdom skoleklasse blir valgt ut til ed dødsspill: Da blir plassert på en liten øy, med halsbånd som kontrollerer hvor de er og som kan sprenges ved fjernkontroll. Der skal de bli til alle unntatt en er død. Går det mer enn tre dager, eksploderer alle halsbåndene. Så her må de sloss. Dette funker til å bli en spennende og blodig film.

Hunger Games er en barnevennlig versjon av det samme, med mindre blod, og med mer vinklet mot reality-show..

Jeg har lest boken Battle Royale også, den kan også anbefales. Der er det så vidt jeg husker mer rettet mot et slags militært eksperiment, som muligens hadde gått over til å bli et skalkesjul. Husker ikke helt.

Neste er Avalanche Shark, en del av festivalens program med dustete haifilmer med dårlig CGI.

Her starter det med skiboms som dør, fine jenter damer med den irriterende knirkingen i stemmen, prompe-CGI og generisk synthmusikk ala rett på video-filmene fra 90-tallet. Jeg har mine tvil på at denne blir like gøyal som Sharktopus. En del av disse haifilmene virker litt generiske, litt planlagt kalkun, og da forsvinner sjarmen litt.

Det er spring break, det er derfor jentene kjører ski i bikini. Egentlig en tabbe å legge en haifilm til høyfjellet, vanskelig å få med like mye bikinier da. Men de prøver. Det skal være bikinikonkurranse kl. 14. Det er mulig filmen er like skamløs som Sharktopus. Det lover i hvert fall godt. Selv om CGI-en er mye verre.

Bildet er mye bedre enn effektene i filmen.

Jeg har lyst til å spille den gamle gubben som hyler i vei med hysteriske advarsler. Det ser ut som en morsom jobb.Sånn generelt: Til å være en drittfilm er ikke skuespillerne så aller verst. Bare sånn halvveis ræva.

Drapene er ganske kjedelige. Det er bare et hyl og et glefs, og så ferdig med det. Det er også litt teit at de ikke finner ut av hva som er trygt og ikke. Som i Marksommer, f. eks, der lot de karakterene finne litt ut om hvor det var trygt og bevege seg og slikt. Så det går an å lage spennende filmer med corny utgangspunkt. Filmen er dårlig på en kjedelig måte. Når ikke Sharktopus og Sharknado til haifinnene. Og det ble aldri noe av bikinikonkurransen.

Etter det tøyset blir det et lite taktomslag med The Fall fra 2006, regissert av Tarsem Singh.. Den er vel mer poetisk , tror jeg, jeg liker fortekstene i hvert fall. Jeg har forventninger til denne.

Vi er på et sykehus på 1920-tallet. Veldig stilig interiør og foto. Og flott samspill mellom den vesle jenta med den rare aksenten og den skadede stuntmannen som forteller historier. Historiene og forholdet mellom de to veves inn i hverandre.

Fyttikatta det var en nydelig film. Vet ikke helt hvordan den havnet på Hjemmeskrik-programmet, det er ikke en skrekkfilm, men et eventyr som inneholder en del elementer som horrorfans sikkert kan forholde seg til.

Det visuelle er nifst nydelig, filmen er vakker å se på. Historien som fortelles er med magi, ondskap og spenning, og blander sammen myter, mystikk, Zorro og litt av hvert, alt ettersom hva stuntmannen kommer på. Han dikter op etter hvert, og henter litt herfra og derfra. Den lille jenta får vi vite lite om, bare at «angry men burned our house down», og at faren hennes døde der. Mulig hun tilhører et folkeslag som ikke var så godt likt. Hun har sin ballast i hvert fall, og trenger en god historie, og blir desperat når historien ikke utvikler seg slik hun ønsker.

Skal ikke spoile noe, bare si at oppbyggingen ble intens, siste halvtimen hadde filmen er godt grep om hjerterota mi. Anbefales.

okay, får balle meg opp til det som sikkert blir kveldens siste: Shark Night fra 2011. Den er tatt opp fra Max, der de kaller den for Shark Night 3D. Vet ikke hvorfor, det er jo ikke 3D, men det hjelper på kalkunfaktoren. Skuespillerne er bedre enn I Avalanche Sharks i hvert fall. I det hele tatt er det tekniske sett et par hakk over Avalanche Sharks, uten at det sier så mye. Det starter som et standardopplegg der en gjeng smekre collegeungdommer drar for å feste og hoppe rundt i badetøy, og så blir de drept.

Opptakten er faktisk ganske bra. Ungdommene er ikke helt kørka. Ved det første haiangrepet er det forvirring om hva som skjedde, de lurer på om noen kjørte over ham med båt. De krangler, men får samtidig til å gi stakkaren førstehjelp og forbinde sårene. Jeg syne det er et pluss i sånne filmer når karakterene ikke er totalt idioter. De og lurer på hva en hai har å gjøre i en innsjø. Saltvannsinnsjø riktignok, men likevel.

I tillegg til haimonsteret må de hanskes med noen innavla bondeknøler. CGI-en er…nesten noenlunde forseggjort. Og det er noen ganske bra drap. Shark night har til og med et plot det går an å følge med på, med en småfrekt snuffgreie på gang.

Les om dag 2 og 3 her

Advertisements

2 thoughts on “Hjemmeskrik

  1. Pingback: HJEMMESKRIK dag 2 og 3, inkludert Barneskrik | VideoWold med GladWold

  2. Pingback: Halvt hai, helt dust | VideoWold med GladWold

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s