Gleden og frustrasjonen med å like b-filmer og drittfilmer

En kveld fant jeg på at jeg skulle se Something Beneath, som har solide 3,5 på IMDB. Heldigvis var jeg bevæpnet med rundstykker og ingefærøl, for allerede i de første fem minuttene ble en bygningsarbeider drept av en svart gugge som tok styringen over gravemaskinene, og en feit riking kranglet med miljøvernene. Han vil bygge spa-anlegg, de vil bevare ekorn.

Svart guffe (arkivbilde)

SPOILER Den svare guffa er en riktig lurendreier. Den krøp opp i et tre slik at en treklemmende astmatiker fikk litt på fingrene, og neste gang han brukte innhalatoren sin (er det det de heter?), så var han plutselig et annet sted i skogen, og det var det tordenlyd og blitzeffeter, men heldigvis ikke vind eller regn, og så ble han slukt av jorda. Dette er tungt å henge med på. For noe møl.

Hvorfor vil jeg meg selv så ille, spør du kanskje. I det minste spør jeg meg selv det. Men jeg liker å se drittfilmer. Både de skamløst rølpete drittfilmene, dere vet, b-filmer som gir blanke i etikette. De vet de aldri får noe stort publikum så de kan bare a det stå til. Jeg liker også de dritttfilmene der det virker som om filmskaperne synes de har laget noe skikkelig bra.

Men de må være dårlige på en morsom måte. Og det er ikke alltid så lett å vite. Så jeg tar en for laget, kan man si, så skal jeg si ifra etterhvert om den er morsomdårlig eller kjedeligdårlig.

Tilbake til filmen: En slags rosablogger-diva er sur fordi presten ikke vil pule henne. Dette kunne vært en fin touch, men det blir lizm ikke helt thrashy nok. Hun er forresten redd for å bli gammel og stygg, og det vet den svarte guffa å bruke mot henne, så når hun får se seg selv om gammel i speilet, går hun bananas.

Om filmen bare kunne vært så thrashy som plakaten antyder…

Jeg elsker at statistene ser i kamera.

Ha ha, Moon Moon er med. Skikkelig dramatisk scene med innendørs torden og masse knurring, og så kommer den søte bissevovven luntende. Artig at det finnes filmskapere som tenker at dette kommer til å skremme vievannet av folk.

Den glupe guffa utnytter det som hver enkelt er redd for, så hvis du er redd for å være redd, så blir du kjemperedd, å giidameg så redd du blir.

Okay, det var en scene nede i kloakken som nesten var av Ed Wood-kaliber, der en fyr ble jaget av zombier fra dataspillet sitt, og han veivet med en øks som en linerle med sennep i rompa, flott overspill der.

Taglinen er også litt festlig på en selvhøytidelig måte: Evil Lurks In The Most Unlikely Of Places. Ja, for at noen oppdager something evil nedgravd i jorda har aldri vært skildret på film før. Det tjener til filmskapernes (bl)ære at de prøver å framstille denne dusinvaren som noe originalt.

Ellers er dette kjedelige greier. Kjedeligdårlig. Jeg vil heller henge opp klesvasken min og legge meg tidlig.

Her er en oversikt over filmer som jeg synes er enten deilig thrashy b-film, eller bare dårlig på en underholdende måte. Og her er noen utvalgte filmer som er dårlige på en kjedelig måte.

BTW: Ingefærølen smaker ikke like godt etter at Ringnes tok over Dahls. O’Tromi where art thou, de hadde den beste ingefærølen. Jeg har hørt rykter om at CB har en anstendig ingefærøl, men jeg vet ikke av noe sted de selger den i Trondheim.

Advertisements

One thought on “Gleden og frustrasjonen med å like b-filmer og drittfilmer

  1. Pingback: Svanesang for Showtime | VideoWold med GladWold

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s