It’s a portable video unit

Jepp. Ser du gammel sci-fi horror så får du høre sånne setninger. Riktig snasent. Å se han søte, lille advokaten fra ”L.A. Law” i alt blodstyret er også gøy.

”The Thing” var en av de filmene som virkelig klarte å skremme vannet av meg i mine glade ungdomsår. John Carpenters film er fra 1982, men jeg så den første gang mens jeg var glad og ubekymret fjortis (og det var jeg på slutten av 80-tallet. Eller kanskje det var 1990?).

Filmen handler om en gruppe amerikanske forskere i Antarktis som møter et mystisk romvesen som kan innta formen til personene den dreper. Dette gir rom for mange festlige mutasjoner og kreativt blodsøl. Filmen representerer noe av de beste innen monstersminke fra sin tid, og det var mye kul monstersminke på 80-tallet (Re-Animator, Pet Sematary, The Fly og diverse zombiefilmer).

Jeg husker med gru (feil type gru) skrekkfilmene fra tidlig 90-tall, hvor alle hadde funnet ut at datagrafikk er tingen. Og ingenting er så trist som billig datagrafikk. Og så, etter ”Seven” og ”Fight Club”, skulle alle nifse filmer ha grønn lyssetting.

Greit at jeg ikke ble like redd nå som for hundre år siden, men jeg synes at filmen holder seg godt. En viktig grunn til det er at personen i filmen ikke er stokk dumme.

Akkurat som i ”Alien” er folkene i ”The Thing” smarte. De analyserer situasjonen og velger løsninger som ut i fra ressurstilgangen er logiske, men sørgelig inadekvate i møtet med trusselen. Skuespillerne og replikkvekslingene er gode. Det bygges effektivt opp en uhyggelig stemning der ingen stoler på hverandre, og alle går mer eller mindre på veggen av frykt.

Grunnen til at jeg så igjen ”The Thing” var en diskusjon på Facebook, hvor vi ikke var helt sikre på om vi egentlig gledet oss til nyinnspillingen med et godt knippe norske skuespillere i Hollywood (eller et sted som ligner på Hollywood, jeg gidder ikke sjekke).

Jeg føler meg jo forpliktet til å se 2011-versjonen av ”The Thing”. Carpenters film fra 1982 starter med at et norsk helikopter jager en hund bort til den amerikanske forskningsbasen. Nordmennene dør på klønete vis og med rar dialekt uten at de rekker å fortelle amerikanerne hva som har skjedd.

Så 2011-versjonen forteller historien om hva som skjedde på den norske forskningsbasen da de fant et romskip begravd i isen.

Sånn sett ligner det mer på en remake av ”The Thing from Another World” fra 1951. Remake meg her og prequel meg der. I blant er det godt å se en helt original film. En av de nifseste filmene av nyere dato jeg har sett, er for øvrig er den finske filmen ”Sauna” – fattig på effekter, men rik på surrealistisk og nitrist ødemark. Anbefales.

I ettertid har jeg også sett Thingen med de norske skuespillerne. Jeg likte den ganske godt, selv om den ikke får samme klassikerstatus som Carpenters dings.

Advertisements

One thought on “It’s a portable video unit

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s