Fjøs og metall

Metalhead er en islandsk film som jeg tok opp fra svensk TV2 med den fine dingsen som står under Tv-en min. De har en greie hvor en fyr står og prater litt om filmen før de viser den. Jeg spolte over den biten. Jeg skulle gjerne hatt en sånn jobb selv, men jeg er litt usikker om jeg liker greia. Sånne ting funker best på sære filmer, undergrunnshorror for eksempel, eller andre type filmer hvor kontekst har litt å si for seeropplevelsen. Metalhead er en ganske rett fram greie om å skille seg ut på et lite sted, og trenger ikke så mye introduksjon.

(røper kun handlinger i filmens første 20 minutter)

Det starter brutalt og effektivt. Hovedpersonen Hera blir vitne til en fæl traktorulykke som tar livet av hennes metalelskende storebror. Det gjør at hun brenner de søte jenteklærne sine, og blir metalhead i stedet.

Foreldrene er glade i henne, men det er tydelig at de heller vil ha en søt datter enn en svartkledd Black Sabbath-fan. Pluss at de ikke helt skjønner hva som foregår inne i hodet hennes. Slengkommentarene fra kolleger på slakteriet er heller ikke til å ta feil av. Alt fortalt med tydelig islandsk understatement.  Som når hun sitter i fjøset med spritflaska og konstaterer for seg selv; «deg skulle gjerne hatt det bedre»

Jeg henger meg så klart opp i detaljer som at hun står i Slayer-skjorte og spiller Riot, men folk kan være eklektiske i sin musikksmak, jeg er så innmari åpen.

Filminga og billedspråket er fint, både naturbildene og interiøret med flott 80-tallskoloritt. Selv om de spiller ei Megadethlåt fra 1992, men det er mulig det er meningen at tida går, for hun oppdager etter hvert norsk black metal (Island har en god bukett aktive black metal-band, Island og black metal passer godt sammen).

De er litt vel tydelig med virkemidlene iblant. Har du for eksempel noen gang sett at noen på film er skikkelig fortvilet samtidig som det regner skikkelig masse? Ja. Bare at her regner det enda mer. Filmen har absolutt sine gode sider, spesielt i første halvdel, men etter hvert blir jeg mest sittende og tenke på alt som kunne vært gjort så mye bedre.

Ut i fra hvordan filmen blir presentert på plakaten og i egenomtalen, hadde jeg forventet at black metal skulle spille en større rolle. Filmskaperne tar litt lett på det, og jeg ble litt skuffet over det. Black metal spiller en veldig liten rolle i filmen, og er egentlig bare en rekvisitt for deppa mennesker, og det blir for tynt og klisjepreget.

Tankene gikk til Tjenare kungen. Det er en fornøyelig svensk film hvor de var veldig flinke til å bruke punk til å si noe om hovedpersonens følelser, tankesett og holdninger til verden. Se heller den.

Noen av «plot keywords» til Metalhead på IMDb er for øvrig grief, hugging, crying man, tattoo, woman in bathtub, condom, waching tv, female rear nudity (det betyr rompe)

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s