Blood Moon (2014)

Blood Moon var en del av Ramaskrik-programmet på Kosmorama, og dette var en rar film. Jeg delvis likte den, og delvis…hæ? Det er en slags westernfilm, og tidlig i filmen møter vi to banditter som bare drar halstørkleet over nesa når de skal rane en bank, slik man gjør i Bonanza. Jeg tok dette som en fleip, men jeg vet ikke om det var ment sånn. Snart møter vi også en diligence med en ærbar kvinne, en selskapsdame, en rettskaffen sheriff, en nervøs bokorm og en enda mer nervøs prest. Og en karismatisk revolvermann. Trass i disse klisjeene er det ikke en typisk moderne westernpastisj. De henfaller heller ikke til tarantinsk referanserunking. Dette liker jeg. Jeg lurte dog litt på hvorfor de la filmen i et westernlandskap i det hele tatt, men det ga jo muligheter for noen flotte skogsscener og en støvete saloon i en nedlagt by.

I tillegg til sheriffer, outlaws, revolvermenn, selskapspiker og bokormer er det også et mystisk vesen som herjer rundt i skogen, særlig ved rød fullmåne. Det at det overnaturlige er noe reelt som de må forholde jeg til, likte jeg godt med filmen, tankene gikk noen øyeblikk til A Field In England, men helt på det nivået i behandlingen av det overnaturlige var filmen ikke. Isteden ble det en litt kjapp sammensausing av noen indianergreier. Det kan jeg leve med, men jeg hadde gjerne sett at de gravde litt dypere i mystikken.

Jeg likte at alle i filmen (bortsett fra bokormen og presten) er bæltøffe. Det gjelder også kvinnfolkene. Jeg var av og til litt usikker på når overspillet var med vilje, men for det meste for fungerte det godt. Replikkene var godt skrevet. For eksempel:

«You wouldn’t find your own ass in the dark even if it was on fire». Vakkert!

“If I come back tall, dark and hairy; shoot. It ain’t me”.

Kammerspillet er bare sånn passe. Det er noen få jump scares – og disse er direktesendt fra innerste hælvette. Et godt lydspor bidrar til å skape en utrygg stemning. Stort sett så koste jeg meg under filmen, mest pga at karakterene var så bæltøffe på en bra måte, gode skuespillere, og jeg tolket det tidvise overspillet som hensiktsmessig presist, replikkene var godt skrevet, stemningen ble godt bygget opp, godt hjulpet av lysporet, og det sto en utstoppet kalkun i saloonen (det må man jo bare like).

***SPOILER ALERT***

Men så kom monsteret. Og hva faen? Jeg vet ærlig talt ikke om monsteret er ment som en vits. Der ramlet jeg av filmen fullstendig.

Advertisements

One thought on “Blood Moon (2014)

  1. Pingback: Horror og drama på Kosmorama | VideoWold med GladWold

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s