The Last Arnold (or not)

Da var The Last Stand unnagjort. Ikke den beste filmen av nyere dato, men det er litt for gamle dagers skyld. Arnold var jo Selveste Helten i gamle dager. Det er han her også, nå som sheriff i en søvnig småby hvor alle kjenner hverandre og alt er så koselig og småvittig som bare amerikansk småbyliv på film kan være. Her blir det så klart baluba med FBI og en rømt narkobaron som stikkord, og er du med på leken, så funker det sånn passe. Det vil si, det er stort sett scenene med Arnold som funker. De burde egentlig klare å finne minst en skuespiller som klarte å outshine Arnold, men kanskje de med vilje lot være?

Filmen er ikke fullt så teit som dette, men dessverre ikke så kul som dette heller.

Dumme dumme dumme FBI

Forest Whitaker er en fin-fin skuespiller, men FBI-dressen han spiller, blir litt for teit. Okay, det er kanskje mulig at FBI er så dumme at de ikke skjønner at den rømte fangen kunne finne på å ta av seg den oransje kjeledressen, og det kan hende at de er så dumme at det tar laaaang tid før de begynner å lure på om han kanskje kan ha bestukket noen i politiet. Og så klart synes de at landsbysheriffen er tett i nøtta, men filmen klarer ikke å gi dette noen troverdig oppbakking om hvorfor det er sånn. Når sheriffen forteller dem om hva han har sett, så tror de rett og slett ikke på ham.

Gammel Arnold ruster aldri

Arnold er filmens beholdning. Scenene med ham er stort sett gode. Jeg liker at han tillater seg å se litt gammel ut, både i ansiktet og i kroppen. Ikke som posøren Stallone, som fortsatt er opptatt av å være prettyboy. Det er og noen halvgode replikker her, ikke helt som i Arnolds glansdager, ikke noe «rimemba I zed I wøz gonna kill ju laast? Ai laid». Men sluttreplikken sitter i hvert fall som et skudd (jeg kan jo ikke røpe den her, i tilfelle du har tenkt å se filmen selv).

Langbein with a shot gun

Johnny Knoxville gjør nok en rolle som idiot, denne gangen en slags Langbein med våpendilla. Han er ikke mye til skuespiller, men det gir filmen litt comic relief. Dessverre går det på bekostning av oppbyggingen av filmen. Først er de litt lei seg fordi en kompis ble drept, og så er det plutselig noe tøys med at Knoxville vralter rundt i en artig hjelm.

Det er litt mye som skal med i filmen: Langbein med hagle, et kjæresteforhold, en korrupt purk, en leiemorder, en arrogant FBI-fyr, spesialstyrker og gamlinger.  Det hele henger virkelig ikke godt sammen.

Regissøren bygger opp en slags western-allegori her, med sheriffen som bygger opp til en massiv showdown i storgata. Det virker som om dette var noe han kom på sånn halvveis ut i prosjektet, og måtte gjøre det overtydelig for å kompensere.

Det var noen gode actionscener her. Flukten i starten var fin. Biljakt på en helt rett strekning er ikke fullt så spennende, det er mest tørrjokking for å vise at de har en så flott bil, de ble visst sponset av de som hadde laget den fjonge sportsbilen. For oss som ikke har spesielt greie på bilder, er det ut som en helt vanlig sportsbil av den typen de pleier å ha i sånne filmer, men de understreker at DENNE bilen er den superdupreste av alle superduperbilder, så det så. Det er den sakte bilscenen i åkeren som er best, her er det hint av originalitet.

Så: Arnold er Arnold. Regissøren er en ku.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s