Boktips: Richard Matheson

I am legend av Richard Matheson er noe av det aller beste innen horror/sci fi jeg har lest. Sjeldent har jeg sett isolasjon og monotoni så godt beskrevet.

Boka er fra 1954, så det er vel ikke spoiler å fortelle at den handler om en mann som muligens er det siste mennesket igjen på jorda, etter at alle andre har blitt til vampyrer. Dvs, han vet ikke sikkert om han er det siste mennesket, men han har ikke hatt kontakt med andre mennesker på svært lenge. Og hver natt blir huset han har barrikadert seg i, omringet av vampyrer.

Dette er så bra skrevet. Humøret og innstillingen til hovedpersonen veksler hele tiden. Han gjør en del praktiske ting for å overleve, og for å ha det litt komfortabel: Han har bl. a. sikret seg et stort lager med sigaretter og whisky, og særlig sistnevnte er kjekk å ha når fortvilelsen tar overhånd og når ropene fra vampyrene om kvelden ikke blir til å holde ut. Han jobber også hardt med å finne ut hva disse vampyrgreiene egentlig er, og dette er stor lesing. Gjennom bokstudier og eksperimenter forsøker han å finne ut hvilke deler av hvitløken som vampyrer ikke tåler, og om det funker med andre typer løk. Innimellom jobbingen er det et sårt savn fra tider som var, flashback om hvordan han og samfunnet ellers taklet den uventede epidemien, avbrutt av desperate fyllekuler, og hele tiden med filosofiske refleksjoner over hva det vil si å være mann/menneske.

Bare sjekk dette utdraget:

”It had slowly dawned upon him that intense hope was not the answer and never had been. In a world of monotonous horror there could be no salvation in wild dreaming. Horror he had adjusted to. But monotony was the greater obstacle, and he realized it now, understood it at last. And understanding it seemed to give him a sort of quiet peace, a sense of having spread all the cards on his mental table, examined them, and settled conclusively on the desired hand.”

Jeg tror den finnes på norsk, men jeg fant den bare på engelsk. Men den er skrevet på et veldig greit språk, han fatter seg i korthet, så det burde være en grei bok å lese også for de som ikke er veldig vant til å lese bøker på engelsk. Boka er kort (160 sider) og uten dødpunkter. Meget komprimert. Anbefales varmt.

En snodig ting jeg har merket, er at når jeg har lest sånne apokalyptiske bøker, eller sett filmer med lignende tema, så har jeg en tendens til å handle masse hermetikk.

I am Legend er filmatisert flere ganger:

The Last Man on Earth (1964)

The Omega Man (1971)

I am Legend (2007)

Jeg har dessverre ikke sett The Last Man on Earth, men jeg har veldig lyst. Vincent Price i hovedrollen er god nok grunn. Jeg fikk sett The Omega Man, med Charlton Heston, og likte den godt. Stemningen fra boka er godt med her, hvor han streifer rundt i gatene, av og til med en klar plan, og av til på måfå. Han veksler mellom å nyte godt av gledene ve å være alene igjen i byen, og å bli desperat av sorgene ved å være alene igjen i byen.

I am Legend fra 2007 er med Will Smith, og slike filmer har en tendens til å handle litt vel mye om at de har fått Will Smitt i hovedrollen. Will Smith, Will Smith, Will Smith. Filmen har noen lyspunkter, som det post-apokalyptiske bylandskapet, dette er bra laget. Ellers er monstereffektene litt kjedelige, og filmen er litt irriterende.

The Incredible Shrinking Man

Min favoritt-filmatisering av et Richard Matheson-verk er uten tvil The Incredible Shrinking Man fra 1957. Traileren forteller plotet ganske greit: En mann eksponeres for en mystisk tåke, og begynner å krympe. Dette medfører litt praktiske problemer med bekledning og møblement, og etter hvert til farlige møter med en katt. I sin voksende (he he) ensomhet kommer han også med filosofiske betraktninger om hva det vil si å være en mann. Flotte effekter, særlig foto, gjør at hvis du får muligheten til å se denne på stort lerret en gang, så GJØR DET! 

Den ble fulgt opp med Attack of the 50 feet Woman, som ikke har noe med Shrinking Man å gjøre, de syntes vel bare det sikkert var lønnsomt å lage noe med en lignende tittel. Jeg har ikke sett den eller remaken fra 1993, men en diger Daryl Hannah kan jo være fristende.

“Selveste” Joel Schumacher har laget en oppfølger/ripoff, The Incredible Shrinking Woman, hvor det er en dame som krymper for å gi det vri. Det er også med en kidnappingshistorie og noe consumerkritikk. Jeg får lyst til å se den bare for å sjekke hvor prompedårlig den er.

Takk til diverse medlemmer i Skrekkruttskolen, hvor jeg har plukket opp mange gode tips.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s