Sinister

Sinister var en film jeg gledet meg til, og jeg ble ikke skuffet. Gammelt hus, folk som har blitt drept, mysterium som bare blir mer mystisk og mer skremmende jo mer som nøstes opp, og på hvilken måte er hovedpersonen egentlig involvert?

Vår mann er en forfatter som har spesialisert seg på true crime, og har gjort det bra med bøker der han nøster opp drapssaker som politiet kludret til. Det vil si, han hadde suksess med en bok for ti år siden, men etter det har det visst vært litt ymse. Men nok til at politiet ikke liker ham.

Han flytter med kone og to barn ut på landet, for å skrive om en sak om en forsvunnet jentunge, muligens myrdet. Vi får snart vite at det har foregått skrekkelige ting i huset.

På loftet finner han en pappeske med super-8 filmer og en projektor. Det er familiefilmer… og det er de nifseste familiefilmene jeg har sett. Vi aner jo ugler i mosen når han fyrer opp projektoren, i slike filmer er idyllen aldri idyll, men dette var en film der jeg var glad jeg husket på å smugle med en lommelerke whisky i kinosalen under Ramaskrik.

Med andre ord tar det ikke lang tid før filmen blir nifs, og jeg satt på nåler resten av tiden.

Haunted house/ japansk horror

Det er litt haunted house feeling her, især i starten, men mest av alt lar den seg sammenligne med de japanske horrorfilmene som har gjort det bra i vesten, slik som The Grudge og Ringu, og sikkert flere som jeg ikke kommer på i farten (google det selv, da vel).

Filmen er meget godt laget, klippingen er effektiv, og et flott lydspor underbygger stemningen perfekt.

Skuespillerne er dyktige, også barna, om enn samspillet mellom mann og kone ikke gnistrer. Jeg er ikke helt sikker på hvor intimt eller hvor distansert forholdet mellom de to er ment å skulle være. Men pytt. Kone og barn er uansett bare til stede når det passer storyen, ellers er filmen viet den egosentriske forfatteren. Han leker etterforsker på arbeidsrommet om dagen, og raver rundt i halvfylla på jakt etter spøkelser om natta (uten at kona eller ungene våkner).

Den ivrige lokalpurken spilles av en kjenning fra The Wire (sesong 2) og Generation Kill. Husker ikke navnet på ham, men dyktig skuespiller.

En film der jeg tar meg selv i å gripe hardt i stolsetet flere ganger, og som får meg til å ønske at jeg ikke var for voksen til å ha med meg en bamse i senga.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s