REC 3 Genesis: Brura blei lura

Den første REC-filmen tok meg litt på senga, eller sofaen, da jeg tilfeldigvis begynte å se på den en eller annen natt. Jeg likte også toeren, så da var det verdt å gi tredje film i rekka en sjanse da den ble vist på Ramaskrik.

Forventningene til Rec 3: Genesis var litt avventende, blant annet fordi jeg ikke så poenget med at tredjefilmen skal hete Genesis. Men filmen starter bra. Det er bryllup. Alle de folka som skal være i et bryllup, er der. De elskelige gamlingene, den kjekke brudgommen, de kåte ungkarsvennene hans, de fine venninnene til brura.

I et bryllup er det mange som filmer, og alt i denne sekvensen er fortalt gjennom real footage, som jo funket så bra i den første filmen. Alt fra den profesjonelle bryllupsfotografen til alskens amatører. Alt er fryd og gammen, men vi aner at det ligger noe under som ikke er helt som det skal. Venninna til brura slå ar kamera når denne skal betro en hemmelighet. En onkel ble bitt av en hund han trodde var død. Ai, ai, ai.

Zombiebaluba

Bryllupet og festen etterpå, er bra. Det er grandiose omgivelser og troverdige karakterer. Vi aner jo at det går hælvette med han onkelen, og som sagt så gjort, og det blir zombiebaluba fra nå av.

Det skuffet meg litt at de forlater real footage-konseptet ganske tidlig. Skjønner ikke helt hvorfor de gjør det.  De vender tilbake til overvåkningsbilder innimellom, og det er her filmens eneste nifse scener er. F. eks. en gjeng som forsøker å redde en gjeng unger inn i en buss.  Uten lyd og med overvåkningskameraets svart hvitt når zombiene angriper bussen, blir dette nifsere enn alskens blodsprut.

Uten real footage-fortellingen blir filmen en ganske standard zombieøvelse, uten originaliteten til førstefilmen.

Stavmikser…

For å ta det gode da: Zombiene er bra. De har det tradisjonelle geriatriske ganglanget, og lar seg ikke stanse av noe, unntatt kjøkkenkniv, stavmikser, motorsag, mangetagget morgenstjerne og sverd. Joda, noen fine varianter her. Gode blodeffekter, gjennomført bra gore-sminke, og noen fine drap. Også litt humor når de gjemmer seg i en kirke, og vår mann tar rustningen til St. George. Eller når Svambebob, unnskyld, svambejohn (copyright, vet du) må delta i slaget i det håpløse kostymet sitt. Også noen enkle, men virkningsfulle bø-sekvenser.

Vi får vite hvorfor filmen heter Genesis, ja. Det kommer en prest og sier noe greier om bibelen, dommedag og noen falne engler, uten at det engasjerer meg all verden. Religiøs symbolikk har vært brukt med større overbevisning i zombiefilmer før, men det er bra at presten er en handlingens mann, ikke en nervøs stakkar.

Rec 3: Genesis har altså ingenting av spenningen som førstefilmen hadde, men er mer en standardzombiefilm, ganske morsom og litt bø. Og det er skikkelig romantisk når viv og husbond leter etter hverandre. Til tider er det nesten som en romantisk komedie.

Men jeg vet hva jeg skal skaffe meg:

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s