Grabbers: Dodraugen hain tyykje!

Grabbers er en festlig fyllevise av en horrorkomedie som jeg så under Ramaskrik et år. Da var manusforfatter Kevin Lehane på besøk, så det var riktig trivelig.

Filmen passer fint for folk som liker filmer som Gremlins, Tremors, Critters og Jaws. Filmen ligger litt i det landskapet, og det passer meg utmerket.

Grabbers starter sjangertro. Noen fiskere er ute på en skøyte i mørket. De ser et lysglimt på himmelen, noe ser ut til å styrte i vannet. Når de forsøker å finne ut hva det er, går det til hælvette.

Sjarmerende bygdealkiser

Etter fortekstene er vi på en liten, irsk øy. En veldig søt og litt stram politikvinne fra storbyen skal jobbe på øya en liten stund, jeg fikk ikke helt med meg hvorfor. Kollegaen som motvillig tar i mot henne, er en forfyllet bygdepurk. Ja, vi vet hvordan dette vil gå.

På havna finner en fisker noe rart i en hummerteine, og tar det med hjem. Mystiske ting skjer. En rekke døde hvaler blir funnet på stranda, med dype flerrer. Joda, dette lille lokalsamfunnet skal snart gå til hælvette. Spenningen bygges fint opp over et kjent formular, og med et vittig manus. “He`s a marine psychologist, or something”. Nais. Mange småpene replikker pynter opp filmen. Og så klart de sjarmerende irske landsbyfyllikene.

Våpenutvalget tyder på at de ikke er helt forberedt på trusselen.

Jeg møtte en litauisk landsbyfyllik en gang. Det var utenfor Vilnius. Jeg hadde beskt Europas Parkas, som er en skulpturpark de har anlagt på det som er Europas geografiske midtpunkt.  Etter at de hadde bygd parken, fant de ut at midtpunktet lå et par mil til høyre, men nærme nok. Dette var litt på landsbygda utenfor Vilnius, og jeg satt på en bussholdeplass og håpet at det kom en buss snart. Det var en stund å vente, men kiosken ved bussholdeplassen solgte øl.  Etter hvert kom det andre folk der, som også så ut til å vente på bussen. Det var fredag, og en kar som jeg antok hadde startet drikkingen rett etter at han var ferdig på åkeren, holdt oss med selskap med lange taler og utlegninger, som jeg ikke skjønte et kvekk av, men etter ansiktsuttrykket hans å dømme var det umåtelig kloke ord som ble ytret.

Antabusstur?

Dette bringer oss inn på tvisten i filmen. Alle slike gremlins/critters/tremors-aktige katastrofefilmer i lokalsamfunn må ha en tvist.

De finner ut at dette vesenet ikke tåler alkohol. Så irer gjør hva irer kan: De samles på puben og sørger for at alle drikker så mye at blodet deres blir giftig for monsteret. Det blir et hiva liv i puben. Og riktig festlig når den ikke fullt så stramme politikvinnen må drikke seg full for første gang. Pent spilt.

Den eneste ulempen med planen er at alle andre handlinger som en kriseplan krever, er litt vanskelig å utføre når hele gjengen er dritings. Som å håndtere en hjemmelaget flammekaster, en spikerpistol, kjøre bil, snakke.

Metusalems dangelbær

Filmen bygger seg pent opp, med gruen over det vi ikke får se.  Relativt tidlig får vi se smakebiter av monsteret, og etter hvert hele sulamitten.  Det er pent laget, som en blekksprutlignende vagina med tenner. Det er passe skummelt, passe stilig, og passe vrient å drepe.

Noen av skuespillerne i filmen ble et par på ordentlig. Så det er en slags romantisk komedie.

Til slutt skjønte jeg ordspillet i taglinen… Og ja takk, whisky!

Advertisements

One thought on “Grabbers: Dodraugen hain tyykje!

  1. Pingback: Robot Overlords (2014) | VideoWold med GladWold

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s