Drittfilm: Godzilla

Jeg hadde håpet at denne kom under artig søppel, men så var det bare kjedelig søppel.

Jeg var plutselig stuck med Godzilla en kveld. Den amerikanske altså. Som jeg ikke har sett før, bare husker at det var noe greier med Jamiroquai og Puff my Diddy som jokket over et Led Zeppelin-riff. Man burde kanskje ha vett til å takke nei til en film på det grunnlag alene, men når man er trøtt og for dum til å legge seg, så får man det man fortjener.

Filmen begynner som seg hør og bør med noen atomsopper og en eller annen øgle. Joda, vi skjønner greia. Lyssettingen er grelloransje, så vi slipper å tro at dette har noen mening.

De har funnet ett fotspor (ett altså, ikke to?), og ei dritkåt dame som ligner på kona til Bruce Springsteen er med. Filmen er allerede corny.

Jeg har egentlig ikke noe forhold til Godzilla og sånt. Da jeg var på forskole for sivilarbeidere på Hustad i 98 (?) så jeg 4 godzillafilmer på en dag da TV1000 hadde en greie hvor de sendte.,. ja, fire godzillafilmer på rappen, fra 10-tida og utover. Jeg og en slags BM-fyr fikk ta det som en del av selvvalgt litteratur i «undervisningen» de hadde der.

Men la oss ikke glemme filmen jeg ser nå da. Det er noen båter og masse bølger, men bølgene er svært lokale. Det er omtrent så du kan skimte badevakta ved bassengkanten.

Etter de obligatoriske greiene om en dritfin dame som ikke får den respekten hun fortjener, og en uteligger som fisker på havna, er vi endelig i gang: Godzillla maler byen rød. Dette er kult.

Eller nei. En fyr ser skrekkslagent rett inn kamera i ti sekunder (ti sekunder er ganske lenge, bare tell), mens han kaster noen blikk til siden for å finne ut om det holder nå. Er dere ferdige snart, liksom.

And of course introducing: En slesk og feit politikerfyr som er opptatt av å bli gjenvalgt. Radiokopteret melder av Disney-butikken har litt plyndret. Da er det krise asså.

Ahem, ikke at man henge seg for mye opp i realisme i en film som handler om en kjempeøgle, men….monsteret ble plutselig borte….på Manhattan…and all the kings radars and all the kings duppedings kunne ikke finne ut hvor han var…

En soldat (eller noe) som har erfaring med å lete etter meitemark, foreslår at de skal legge en haug med fisk utenfor en t-banetunnel. Å kjære. Alle synes at han meitemarkfyren er kjempesmart, også når han foreslår å åpne alle kumlokkene. Og så er det jo bare å vente?? Sant nok har jeg aldri vært på monsterøglejakt, men dette virker teit.

??? Monsteret kommer, og så spiller de DEN romantiske musikken. Litt sånn ala når ungene får koselig nækontak med bracciosaurusen (eller noe) i Jurssic Park

HaHAHAHA, kostelig, militæret har et sånn pacman-aktig kart med en diger fisk som symbolisere monsteret. Dette erTop Secret, bare at de mener alvor.

Musikken i filmen er helt på bærtur. Her drepes og brennes folk for fote, og musikken er en lystig ram-ti-di-dam-ti-di-dam-ti-di-dei.

Plutselig kom hun dritfine dama inn i filmen igjen. Trivelig. Hun har ikke vært her på lenge.

Mnja, så kom jeg på hvorfor det er så lenge siden sist jeg så en film på TV3. Sovnet i en reklamepause, så var resten bare å gi opp. Jeg aner ikke hvor mye av filmen jeg egentlig fikk med meg, men ifølge mine egne rapporter kan det være det samme. Drittfilm

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s