Døra sier kniiirk kniiiiiirk

Jeg så Mum & Dad på Showtime en natt.

Britisk horror fra 2008, muligens noenlunde inspirert av West-huset, i hvert fall handler det om noen sjuke jævler som kidnapper folk og «oppdrar» dem til å bli lydige sønner og døtre. Grafisk sett er filmen jævlig nok (dvs bra nok). De har den spygrønne lyssettingen på stell, bortsett fra når de glemmer det, og torturen er bra. Skuespillet er egentlig ålreit, men hemmes dessverre av dårlig klipping (eller regi), i hvert fall er det flere tilfeller der en karakters sinnstilstand og ansiktsuttrykk ikke matcher seg selv gjennom de ulike klippene i en scene. Ja ja, de er jo forbanna gærninger, hele bunten, så hvem faen byr seg, tenkte vel filmskaperne. Av en eller annen grunn ser vi stadig vekk et fly. Og dørene knirker. Unnskyld, sa jeg knirker? De KNIRKER. DØRENE KNIRKER. KNIRK KNIRK KNIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIRRRRRKKKKKKKKK. Knirk?

Litt av det nifse med filmen var at jævlene virket temmelig ordinære. Dette var bra. Dessverre har britene et evig språkhandikap når det gjelder å være skummel. Når jævelen sier noe sånt som « ey, wha ya gonna dayaonnawannaoya, ey? Ya oy?» så fniser jeg mer enn jeg skjelver. De er og litt slurvete som mordere; de mister likdeler på kjøkkengulvet, og tenner dukker opp i skittentøyet.  Ja ja, blabla, det er sent.

SPOLIER (for den som bryr seg)

Flyene har ingenting med saken å gjøre, så vidt jeg kunne se. Teit, men sant.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s