Body horror

Dere andre folk har Americas Funniest Home Videos, hvor folk ramler og slår seg til allmenn glede og forlystelse. Vi horrorfans har Body Horror.

Body horror er kort fortalt skrekkfilmer (stort sett, da) som fokuserer på kroppen og hvordan den kan bli ødelagt, deformert, smittet, mutert og så videre, og dette framstilles så grafisk man bare klarer. Jeg skal bare touche innom noen få favoritter her.

I believe I can fly

Jeg får juling av Latoya hvis jeg ikke sier at originalen fra 1958, med Vincent Price, er mye bedre. Men i Cronenbergs 80-tallshallelujaversjon av The Fly får du se Geena Davies nesten naken, så det så. Filmen handler om en litt sær forsker som fikler men en slags teleportør som oppløser alle molekylene i subjektet, og setter den sammen igjen. Alle verdens transportproblemer vil være løst for alltid.

Vår mann, nydelig spilt av Jeff Goldblum, får den bare ikke til å funke med levende vesener. Det går ad undas med alle apene han sender gjennom, på grafisk og grisete vis. Etter litt justering forsøker han med seg selv, men en flue sniker seg inn i kammeret sammen med ham. Uten at han er klar over det, blir molekylene fra flua smeltet sammen med hans egne molekyler. Dermed begynner en sakte metamorfose, der han blir mer og mer lik en flue. Dette er jo gøy. så klart.

Jeg liker hvordan forskeren utforsker de nye sidene ved seg selv. Han morer seg med den fysiske styrken og evnen til å klatre rett opp etter veggene, men ironiserer etter hvert over sin misere når han må gulpe opp spytt på maten sin for å løse den opp (fluer spiser på en litt ekkel måte, vet du), og hva som er igjen av ham som mann når diverse kroppsdeler begynner å ramle av.

NB: Det ble laget noen oppfølgere til The Fly. De heter The Fly2 og 3 og sånt, kan du tro…. og de er skikkelig elendige.

Honey, I shrunk myself

En av mine favoritter, både innen body horror og gamle klasikere: The Incredible Shrinking Man. Jeg hadde sånn flaks å få sett den på Filmklubben for en del år siden. Effektene i filmen er meget bra, og kler er stort lerret.

Dette er en riktig godbit. Jeg liker skrekkfilmer som klarer å ta utgangspunkt i en diffus frykt i samtiden. I denne perlen fra 1957 blir han eksponert for en mystisk sky, så klart koblet til frykten for atomkraft og industriell forurensning. Det er vel ingen spoiler å si at han begynner å krympe – og dette er så snasent skildret, alt fra praktiske hverdagsutfordringer til filosofiske betraktninger om hva det vil si å være en mann, og nervepirrende scener med f. eks. en katt som angriper. Det hele er fabelaktig fint filmet.
JUN

29

What horror…body horror!

The joy of Body Horror, skrekkfilmversjonen for oss som liker å se på at folk ramler og slår seg. Body horror er kort fortalt skrekkfilmer (stort sett, da) som fokuserer på kroppen og hvordan den kan bli ødelagt, deformert, smittet, mutert og så videre, og dette framstilles så grafisk man bare klarer. Jeg skal bare touche innom noen få favoritter her.

I belive I can fly

Jeg får juling av Latoya hvis jeg ikke sier at originalen fra 1958, med Vincent Price, er mye bedre. Men i Cronenbergs 80-tallshalleluja The Fly får du se Geena Davies nesten naken, så det så. Filmen handler om en litt sær forsker som fikler men en slags teleportør som oppløser alle molekylene i subjektet, og setter den sammen igjen.

Han får den bare ikke til å funke med levende subjekter; det går ad undas mel alle apene han sender gjennom, på grafisk og grisete vis. Etter litt justering forsøker han med seg selv, men en flue sniker seg inn i kammeret sammen med ham. Uten at han er klar over det, blir molekylene fra flua smeltet sammen med hans egne molekyler. Dermed begynner en sakte metamorfose, der han blir mer og mer lik en flue. Dette er jo gøy. så klart.

Jeg liker hvordan forskeren, nydelig spilt av Jeff Goldblum, utforsker de nye sidene ved seg selv. Han morer seg med den fysiske styrken og evnen til å klatre rett opp etter veggene, men ironiserer etter hvert over sin misere når han må gulpe opp spytt på maten sin for å løse den opp (fluer spiser på en litt ekkel måte, vet du), og hva som er igjen av ham som mann når diverse kroppsdeler begynner å ramle av.

NB: Det ble laget noen oppfølgere til The Fly. De heter The Fly2 og 3 og sånt, kan du tro…. og de er skikkelig elendige.

NB2: Originalen fra 1958 ligger i sin helhet på Youtube: http://www.youtube.com/watch?v=VyIZ4wh_9Kg&feature=related

Honey, I shrunk myself

En av mine favoritter, både innen body horror og gamle klasikere: The Incredible Shrinking Man. Jeg hadde sånn flaks å få sett den på Filmklubben for en del år siden, effektene i filmen er meget bra, og kler er stort lerret.

Dette er en riktig godbit. Jeg liker skrekkfilmer som klarer å ta utgangspunkt i en diffus frykt i samtiden. I denne perlen fra 1957 blir han eksponert for en mystisk sky, så klart linket til frykten for atomkraft og industriell forurensning. Det er vel ingen spoiler å si at han begynner å krympe – og dette er så snasent skildret, alt fra praktiske hverdagsutfordringer, til filosofiske betraktninger om hva det vil si å være en mann, til nervepirrende scener med f. eks. en katt som angriper. Det hele er fabelaktig fint filmet.

Stay away from the moores

Arne minte meg på “An American Werewolf in London”. Det er vel den varulvfilmen jeg har sett som formidler den forvirrede frykten og smerten subjektet føler i forbindelse med sin forvandling.  Wolf? Gå hem..

Re-Animator er en annen favoritt fra 80-tallet, selv om det var mest på sent 90-tall jeg pleide å se den, gjerne som et slags nachspiel. På VHS, så klart. Filmen har noe av det fineste innen gore make up, og er i tillegg basert på en historie av H. P. Lovecraft, så her er alle credibilia i skjønneste orden.

Body horror for barn

Heksene (The Witches) er en meet god filmatisering av Roald Dahls flotte roman med samme navn. Den handler om en liten gutt hvis bestemor advarer ham om heksene; forkledd som gamle kvinner bortfører de barn og dreper dem. De hater nemlig barn. Yppersteheksa spilles an den stilige Anjelica Houston. Hun har laget et serum som forvandler ungene til mus. Planen er å blande dette i godteri, slik at alle ungene i landet blir forvandlet til mus. Så er det bare å lene seg tilbake og nye synet når landets fedre og mødre setter ut musefeller for å drepe sine egne barn. I scenen vises den første forvandlingen, fra ca 2 minutter ut i klippet.

Filmens protagonist blir etter hvert også forvandlet til en mus, men klarer likevel å ta opp kampen med de gamle hurpene.

Horrors of malformed men

All film er bra hvis det er asiatisk og sært. Så lyder horrornerdenes ord. Så takk til Henning for denne snasne obskuriteten. Asiatisk og sært så det holder.
Bonus tracks
Ikke film, men Aphex Twin er body horror freak show så det holder:
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s