HJelp, møllmannen kommer!

Noen horrorvenner tipset meg om Mothman: Jeg har nettopp sett den, og gir den tomler og tær opp. En fornøyelig affære.

Mothman er et digert møllmonster som dreper folk i en ellers idyllisk småby. Jeg hadde forventet med en kalkunfest, men de klarer faktisk å lage en ganske så ok film av et noe våsete utgangspunkt. Det er verdt en liten whisky underveis.

Et cover for b-filmkjennere.

Filmen har alt det vanlige: Noen ikke alt for glupe folk som blir straffet for noe teit de gjorde en gang de var yngre og enda dummere, noen gamlinger som spyr ut advarsler som ingen tar helt på alvor, ikke før THE MOTHMAN kommer.

Lang historie hvorfor, men Mothman kan bare komme ut gjennom reflekterende overflater (nesten litt Ringu), noe som avstedkommer at par hysterisk gode scener der Mothman mislykkes i å klemme seg ut gjennom alt for små speil. De må også knuse alle speilene de ser. Skapulf, anyone?

Jeg liker at filmskaperne og skuespillerne tar dette tøyset på alvor. Eller så er de veldig gode til å holde maska. Filmen er seriøst laget, skuespillerne gjør en god jobb, effektene er ok, og framdriften og historiefortellingen holder mål. Ikke noe av det innmari smarte og slitsomt selvparodiske i Scream-filmene, men en fin-fin horrorfilm om et monster som terroriserer en småby.

Den har fått hele 3,4 i rating på IMDB, så øhm, jeg velger å ta den som et tegn på at det er en film for folk som kjenner sin sjanger, og at det ikke er whiskyen som snakker (nb, jeg er ikke full nå, skulle tatt seg ut, men tok noen drammer mens jeg så filmen). Jeg velger som vanlig å anta at det er de andre som har dårlig smak.

The Real Mothman

Litt googling senere fant jeg ut at Mothman tar utgangspunkt i en slags folkelegende. «Noen» skal ha sett en slags fugl i menneskestørrelse i Point Pleasant, som også er åsted for filmen. I 1966 og – 67 ble det stadig flere tomsinger som mente å ha sett dette, og i takt med dette utviklet den menneskestore fuglen seg til å bli en møllgreie.

Et helt ekte bilde av den ordentlige Mothman. Bare så du vet det.

Det er slik det gjerne går med den type rykter: Beskrivelsene til «øyenvitnene» blir stadig mer livlige og detaljerte, og etter hvert hadde Mothman fått store vinger og rødglødende øyne.

Da en bro kollapset i 1966, og 46 mennesker døde (en hendelse det refereres til i filmen), ble dette også av en del ivrige knyttet til Mothman. Et av argumentene var at det ikke ble rapportert om flere som hadde sett Mothman rett etter brukollapsen, slik at han var ferdig med gjerningen for denne gang, eller hadde gjemt seg fordi han var redd for å få ris på rompa. Jeg tenker heller slik at når en småby opplever en tragedie som som koster 46 mennesker livet, så har folk annet å tenke på hadde enn å jage fantasifigurer.

Snille Mothman

Senere har noen UFO-folk undersøkt Mothman-greiene videre, og fått mange av de tidligere øyenvitnene til å bekrefte at de har sett dette vesenet mange ganger. I god UFO-tradisjon har Mothman blitt snill. “It seems like it doesn’t want to hurt you. It just wants to communicate with you”, som ett av øyenvitene sier. Og hun burde vite det, hun har møtt vesenet flere hundre ganger, riktignok uten at vesenet har klart å kommunisere noe som helst.

Ikke overraskende er det noen som mener at Mothman er et romvesen. Andre mente at det hadde noe med militæret å gjøre.

Biologen Dr. Robert L. Smith ved West Virginia University mente at de tidlige beskrivelsene passet til en Sandhill Crane (kanadatrane), en stor trane med et digert vingespenn og rødfarge rundt øynene, og at fuglen kan ha vandret utenfor sin vanlige rute.

Fugl? Romvesen? Militært våpen?

Joe Nickel mente det kunne ha vært en albinougle. Området der mothman har blitt sett, ligger utenfor denne uglens vanlige område, men ikke lenger enn at det er mulig at ugla kan ha tatt seg en bærtur, og Nickel mente da at folk som ikke var vant til å se denne fuglen kunne tatt feil.

Noen skøyere hadde det også moro med å feste røde lys til heliumballonger.

Åkke som, byen Point Pleasant fant ut at siden de ikke hadde så mye å finne på, kunne de like gjerne arranger en Mothman Festival, noe de har gjort hvert år siden 2002. Det er en like og unnskyldning for en fest som noe annet. Festivalen er også et viktig element i filmen.

Mothman har fått en fin statue og en egen festival i en by som trenger turister.

Det er også laget en annen fil om Mothman: The Mothman Prophecies, fra 2002. Richard Gere er med, så jeg har det ikke travelt med å få sett den. Den er basert på boken av John Keel med samme navn, fra 1975. Dæven, det er det året jeg er født!! Steike, her er noen muffins.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s